Kommandoer

Det er viktig å legge merke til at UNIX skiller på store og små bokstaver. Kommandoene i UNIX blir som regel skrevne med små bokstaver.

  

Figure 3.3: Rundt skallet ligg alle kommandoane som utgjer UNIX

[IMAGE ]

I UNIX opererer vi med tre begrep når det gjelder kommandoer: kommando ,opsjon  og argument  Her er et eksempel på ein UNIX-kommando:

$ls -al /home/zevs/ifi

• Kommando er namnet på programmet som skal kjøyrast,- i dette tilfellet ls.
• Opsjon er et direktiv til programmet som sier korleis programmet skal utførast,- i dette tilfellet er opsjonen al og opsjoner vert alltid innleia med tegnet ¨-¨ (det finst dessverre unntak).
• Argument er data inn til programmet,- ofte det namn på filar der programmet skal finne inndata.

I tillegg finst det muligheter for å legge kommandoar i fil og gjere denne fila kjøyrbar,- det kallar ein for eit skall-program( eng: shell-script). Alle skall ( iallefall dei eg nemnde tidlegare) har kraftige hjelpemiddel for å lage skall-program . Dei har såkalla strukturerte kontroll-konstruksjonar som vi kjenner igjen frå tradisjonelle programmeringsspråk, det kan lese inn data og skrive ut data, og kan handtere opsjonar og argument på kommandolinja. Det som er mest vanleg er å lage seg eit skall-program som utfører ein eller anna samansett kommandosekvens og dermed dannar ein ny kommando. Skallet har innebygde miljøvariable ( eng: environment ), som er standard, medan andre må vere definert for å få bestemte program til å kjøyre, til slutt har vi program som definerer sitt eige miljø. Det minste ein må ha i miljøet er to variablar PATH  og TERM .

• PATH definerer søkestien for hvor skallet skal leite etter kommandoar eller program.
• TERM definere kva slags terminal(terminaltype) ein brukar.

Skallet tek seg dessutan av omdirigering av inn- og utdata og røyrlegging.