ÐÏࡱá>þÿ þÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿýÿÿÿþÿÿÿþÿÿÿþÿÿÿ þÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿRoot Entryÿÿÿÿÿÿÿÿ V‹4™íÀ@MatOSTÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿ` ?4™íÀ` ?4™íÀMMÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿMN0ÿÿÿÿg5þÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿÿNDþH0³ÄT0g55""5>5>5>5)ŠŠŠŠÈAƒ.ÅÅ>5ÅR0  05.06.01 Gustav Erik Gullikstad Karlsaune NTNU 05.06.01 Presentasjon av Thomas Luckmann for fagdagen ved Luftkrigsskolen Trondheim 2001 Thomas M. Th. Luckmann ble født 14. oktober 1927 i Jesenice i Slovenia, en bergverksby nær grensen til Østerrike og Italia. I dag er han amerikansk statsborger, men har sitt hjem oppe i Ossiachfjellet i Kärnten i Østerrike, når han da ikke bor i Gottlieben i Sveits mens han følger opp sine løpende forskningsprosjekt ved universitetet i Konstanz i Tyskland. De første studieårene tilbrakte han i Wien, deretter i Innsbruck, beskjeftiget i hovedsak med filosofi, språkvitenskap, historie, psykologi, men han var også innom kirkeslavisk, egyptologi, fransk og tysk litteratur. Siden fortsatte han sin akademiske utdannelse ved Graduate Faculty of Social and Political Science ved New School for Social Research i New York. Der fikk han graden M.A. i filosofi i 1953 på en avhandling om Albert Camus, i 1956 graden Ph.D. i sosiologi på et empirisk prosjektarbeid som endte opp i avhandlingen "A Comparative Study of Four Protestant Parishes in Germany". Etter endt utdannelse underviste han de første årene ved Hobart og William Smith Colleges i Geneva i staten New York. I 1960 overtok han professoratet etter en av sine lærere, Alfred Schütz, ved Graduate Faculty of Political and Social Science ved New School for Social Research i New York. I 1965 dro han tilbake til Europa til et professorat ved Universitetet i Frankfurt (am Main). I 1970 fikk han et professorat i sosiologi ved det nyopprettede Universität Konstanz som ønsket å utvikle fler- og tverrfaglighet. Det har siden vært hans base i den akademiske karrieren. Thomas Luckmann har publikasjoner over et bredt faglig spekter: generell sosiologi, religionssosiologi, språksosiologi, yrkessosiologi, kultursosiologi og fenomenologi. Han har vært utgiver og medutgiver og sittet i redaksjonsråd i flere internasjonale tidsskrifter, og har vært medlem i en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner. Han er også stadig med i vitenskapelige evalueringsutvalg. Thomas Luckmann har æresprofessorater ved Universitetet i Salzburg (Østerrike) og ved Universitetet i Ljubljana (Slovenia). Han har dessuten hatt gjesteprofessorater ved Universitetet i Freiburg i Breisgau (Tyskland), Harvard Divinity School, Cambridge, Mass. (USA), University of Wollongong N.S.W. (Australia), Universitetet i Wien (Østerrike), og som Fellow Member ved Center for Advanced Study in the Behavioral Sciences, Stanford, California (USA), dessuten ved Slovenian Academy of Arts and Sciences i Ljubljana (Slovenia). Thomas Luckmann har fire æresdoktorater: ved Universitetet i Linköping (Sverige), ved Universitetet i Ljubljana (Slovenia), ved Universitetet i Trier (Tyskland) og ved NTNU (Trondheim, Norge). Det er kvaliteten på Thomas Luckmanns vitenskapelige bidrag som har gitt ham verdensry. På grunn av sin dype faglige innsikt, sin teoretiske kyndighet og sin empirisk-analytiske ferdighet har han de siste 30 årene vært etterspurt som gjesteforeleser og prosjektmedarbeider. Denne etterspørselen går på tvers av landegrenser og kontinenter så vel som konvensjonelle akademiske fag- og disiplingrenser. Thomas Luckmanns vitenskapelige arbeid er - ikke programmatisk, men i sitt vesen - det vi vil kalle tverrfaglig. Årsaken er at arbeidet i sosiologi som vitenskap for Luckmann er - og skal være det om det er seriøst - en integrert helhet som inkluderer alt fra et reflektert filosofisk fundament, over en kyndig generell teoretisering og bevisst metodologi, til en kompromissløst empirisk bestemt tolkningsprosess i møte med spesifikke sosiale data. Dette vitenskapelige programmet har åpenbart gitt resultater som folk interessert i å reflektere over menneskesamfunnet, kan gjøre seg nytte av uavhengig av kulturgrenser. Utbredelsen av Luckmanns bøker forteller det. At så mange kjenner navnet Thomas Luckmann internasjonalt skyldes utbredelsen av boken The Social Construction of Reality (med Peter L. Berger). Den kom ut første gang i New York i 1966 og har siden stadig kommet i nye opplag. De siste oversettelsene er kommet på 90-tallet, på norsk kom det ut i 2000. Boken er nå oversatt til 15 språk: tysk, dansk, svensk, fransk, italiensk, spansk, katalansk, portugisisk, russisk, polsk, slovensk, finsk, japansk kinesisk og norsk. Boken som kom ut året etter, The Invisible Religion, har også funnet påfallende vid utbredelse, den foreligger på italiensk, spansk, polsk, japansk, kinesisk og tysk. I The Invisible Religion trer Thomas Luckmann fram med en kritisk-analytiske styrke som rystet fagmiljøet internasjonalt. Samtidig demonstrerer han der også at han alltid orienterer seg vitenskapelig helhetlig. Kritikken tar utgangspunkt i påvisningen av at samtidens sosiologi mangler en systematisk religionsteori, men leder til den konklusjon at sosiologien egentlig mangler det helt sentrale for å gjøre et seriøst empirisk vitenskapelig arbeid slik klassikerne gjorde det. Hos Max Weber og Émile Durkheim er religionsstudiene avgjørende for å skape et bilde av samspillet mellom individ og fellesskap, og det er denne dynamikken som er kjernen i sosialt liv, det som er sosiologiens fagfelt. I The Social Construction of Reality viser Thomas Luckmann sin analytisk-konstruktive evne. Det er han som er arkitekten for bokens tankebygning. Boken leder oss nettopp inn i en systematisk teoretisering over det dynamiske samspillet mellom individ og fellesskap. Det skjer på en så grunnleggende måte at vi finner boken i bruk ikke bare i faget sosiologi. Den er blitt anvendt i avhandlinger innenfor så godt som alle samfunnsvitenskapene. Ja, den anvendes like gjerne i prosjekter i humaniora, slik som den også dukker opp i prosjekter og studier av arbeids- og organisasjonsliv i teknologiske miljøer. Thomas Luckmann vil være den siste til å fremstille sitt bidrag som noe som skyldes hans egen kapasitet alene. Uten det unike miljøet som ble skapt ved Graduate Faculty ved New School i New York gjennom de akademiske flyktningene fra Europa i 30- og 40- årene som her fant et fristed, er ingen av de nevnte bøkene tenkbare. Den dansk-ættede lederen av New School, Alvin Johnson, fikk opprettet Graduate Faculty som et "University in Exile". Alfred Schütz var en dem som kom fra Wien. Han var fortrolig med Max Webers sosiologi. Schütz hadde også hadde møtt Edmund Husserl, opphavsmannen til det vi i dag kaller fenomenologi, og hadde dyp respekt for ham. Det var gjensidig, Husserl ønsket Schütz som asssistent. Det ble ikke noe av, men ved New School ble det opprettet en krets og et tidsskrift for fenomenologi. Schütz var den som i sine arbeider begynte å koble sammen Weber og sosiologien med Husserl og fenomenologien. Ved New School fortsatte han med å integrere også de typisk amerikanske representantene George Herbert Mead og William James inn i sin vitenskapelige tilnærming. Dette overtok Thomas Luckmann, og fortrolig som han var med både filosofi og sosiologi bearbeidet han denne koblingen videre. En av hans sentrale artikler er: "Lebenswelt - Modebegriff oder Forschungsprogram" der den fenomenologisk baserte sosiologien artikuleres. Ved New School ble the International Phenomenological Society grunnlagt i 1939 og det er i fenomenologien Thomas Luckmann finner det forskningsprogrammet han står for. Han har lagt ned mye arbeid i den beskrivelsen av menneskets universelle livsvirkelighet som fenomenologien åpner for med sitt begrep Lebenswelt. Det er i denne universelle beskrivelsen av den menneskelige opplevelsen sosiologien finner begrepsverktøy for å utforme sine teorier når den gjør sitt arbeid, nemlig å tolke sosialt liv ut fra empiriske data. Thomas Luckmann har skapt et nytt begrep her etter samtaler med kolleger i fysikk ved Universitetet i Konstanz om fysikk og protofysikk, den universelle livsverdensbeskrivelsen er protososiologi. Bemerkelsesverdig ved Thomas Luckmann er at når vi nå på grunn av fragmenteringen av den vitenskapelige aktiviteten, har funnet ut at det må satses på tverr- og flerfaglighet, har han i sin vitenskapelighet ufortrødent hele tiden integrert det teoretiske arbeidet i generell sosiologi og i protososiologi med praktiske prosjekt av strikteste empiriske karakter. Helt konsekvent - ut fra basisen i den universelle menneskelige opplevelsen protososiologien beskriver, over sosiallivets grunnleggende dynamikk mellom individ og fellesskap - bringes vi empirisk til analyser av hverdagssamtaler og dagliglivssituasjoner. Det første besøket i Norge av Thomas Luckmann var til et symposium ved Universitetet i Trondheim i 1985. Nå i fem år på rad (bortsett fra ett) har forskerrekrutter fra hele Norge sittet i Trondheim ved NTNU i seminarer og fulgt fascinert med når Thomas Luckmann trekker alle med seg inn analysen av hva som skjer når mennesker er i samtale og samhandling, ut fra lyd- og video-opptak av genuine hverdagssituasjoner. Det alle lærer, er at det viktige, det er hva de selv opplever og mener, de som snakker og handler sammen. Det er dette vi vitenskapelig sett, med alle midler og strengeste kontroll, er forpliktet på å finne fram til. Problemet er at det er så snikende lett å tilføre egen synsing. Mer enn én fremtidig forsker har i disse seminarene fått skjerpet sin empiriske sans gjennom Luckmanns skarpe, men vennlige korreks. I kontakten med Thomas Luckmann har NTNU i Trondheim vært et brohode i Norge ikke bare for en humanistisk sosiologi, men en vitenskapelighet som gjør det naturlig for dem som vil benytte den i prosjektarbeider som dreier seg om mennesker, å arbeide sammen i fler- og tverrfaglighet. Thomas Luckmann er en av de ledende innenfor nettverket av en slik vitenskapelighet i tråd med de beste akademiske tradisjoner historisk. Det vitenskapelige nettverket han arbeider i er globalt. Thomas Luckmanns viktigste publikasjoner: The Invisible Religion, New York 1967 (første utgave: Das Problem der Religion in der Modernen Gesellschaft, Freiburg 1963), siden oversatt til italiensk, spansk, polsk, japansk, kinesisk og tysk. The Social Construction of Reality (sammen med Peter L. Berger), Garden City, N.Y. 1966, siden oversatt til tysk, dansk, svensk.fransk, italiensk, spansk, katalansk, portugisisk, russisk, polsk, slovensk, finsk, japansk, kinesisk og norsk. Die Strukturen der Lebenswelt (sammen med Alfred Schütz), I, Neuwied 1975, I og II, Frankfurt 1979 og 1984. Det fins også en engelsk utgave. The Sociology of Language, Indianapolis 1975 Life-World and Social Realities, London 1983. Den fins på tysk som Theorie des sozialen Handelns, Berlin 1992, og er også oversatt til spansk. Modernity, Pluralism and the Crisis of Meaning (med P.L. Berger), Gütersloh 1995, som også er oversatt til tysk og spansk. Thomas Luckmann har dessuten redigert sammen med medutgivere følgende verk: Berufssoziologie (med Walter Sprondel), Köln 1972 Religion in den Gegenwartsströmungen der deutschen Soziologie (med Friz Daiber), München 1983 The Changing Face of Religion (med James A. Beckford), London og New Dehli 1989 Religion und Kultur (med Jörg Bergmann og Alois Hahn), Opladen 1993 Thomas Luckmann har vært medlem av: International Sociological Association, American Sociological Association, Deutsche Gesellschaft für Soziologie, Linguistic Society of America, American Academy of Political and Social Science, Converence Internationale de Sociologie des Religion, Socity for Slovene Studies. Thomas Luckmann har vært utgiver, med-utgiver og redaksjonsråd i American Journal of Sociology, Zeitschrift für Soziologie, Swiss Journal of Sociology, International Journal of the Sociology of Language, Human Studies, Inquiries in Social Construction, Nanzan Studies in Religion and Culture, Journal of Communication and Culture, Concilium, Sprache und Geschichte. Thomas Luckmann har vært med i evaluering av forskningsprosjekter for m.a.: Research Support Scheme Deutsche Forschungsgemeinschaft Österreichische Stiftung zur Förderung der Wissenschaft Swiss National Foundation Volkswagen Stiftung 1H˜šµ ^s. T B k  {uok{e_[{[{[{[{[{  ™ Á <G“¶ËÌ/Eº¾Õz|žŸÝì™{w{w{wswswsw{ow{osw{w™¦*8øüþ k"}"­%¼%'º'Ð'ð'%(€(¢(q)Ž)ÿ)*{w{wsw{w{w{w{swswswsws*-*L*p**¾*í*<+L+‡+‰+š+¼+ù+,8,l,,³,Õ,î-.M0{w{w{w{s{sw{w{w{w{s{s{M0P0T0yu1@BDFHŠšq`PPPBBBBB ¸p#¸p#9r h 9r  šœž \^, . @ B   ™ › :<º¼wzÛÝ—yyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyy—™(*üþi"k"«%­%''º'€(q)ÿ)-*¾*:+<+‰+¼+,l,yyyyyyyyyyyl,±,³,ì-î-]/_/¬/Å/æ/0:0P0R0T0y ™*M0T0abcdeš—l,T0fghi02020603050405020304Times New Roman