Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

Grace Davie

Religion in Modern Europe

A Memory Mutates

1. Memory : dette er et begrep Grace Davie har hentet fra fransk sosiologi. Mest direkte fra den franske kollegaen Danièle Hervieu-Léger, som på en original måte har fornyet begrepet. Men det sosiologiske begrepet mémoire ble preget av den franske sosiologen Maurice Halbwachs (1877-1945). Det var en videreutvikling av Durkheims idé om samfunnet som en kollektiv bevissthet (i et samspill med den individuelle, som jo er selvsagt). Samfunn er kollektiv bevissthet > kultur er kollektiv hukommelse > det er den symbolske sammenheng enkeltmennesker mener de står i med sine livsløp .

2. Mutate : begrepet er hentet fra naturvitenskapen, biologien. Det gjelder fundamentale endringer i utviklingen. Vi kan vel på norsk kalle det forvandling. Davie bruker begrepet i presens partisipp, så mest sakssvarende er det norske - ” i forvandling ”.

3. Vicarious : den kollektive hukommelsen er det som mennesket finner sin sammenheng i. Tradisjonelt i Europa var bæreren av den kulturelle hukommelsen religionen – institusjonalisert i kirkene. Hva er nå, når den kollektive hukommelsen er i forvandling, vikar som bærer av den kollektive hukommelsen?

Kontekstualisering religionssosiologisk:

Durkheims kollektive bevissthet er jo helt parallell med Max Webers mening (Sinn) i sosial handling. Mennesket ikke bare handler, det oppfatter handlingen, med sin bevissthet , ut fra den mening den har. Og allerede både Durkheim og Weber forstår utformingen av individuell bevissthet og tolkning som avhengig av og i samspill med den kollektive/sosiale bevissthet og mening.

1. Bevissthet - mening - viten : I sosiologien hos Berger og Luckmann blir ”kollektiv bevissthet” og ”sosial mening” behandlet som vitensunivers (meningsunivers), henholdsvis et objektivt (sosialt objektivert) vitensunivers og et subjektiv (individuelt) meningsunivers – i samspill i samfunnslivet. B & L er seg jo også bevisst at de bygger på klassikerne, Weber og Durkheim.

2. Uten at verken Davie eller Hervieu-Léger er direkte studenter av Thomas Luckmann (eller Berger) skulle det være ganske klart at det generelle teoretiske perspektivet i stor grad samsvarer. De vet da også begge å verdsette perspektivet hos Luckmann (og Berger). Begge deltok på seminaret i Konstanz for å hedre Thomas Luckmann på hans 75-årsdag i 2002. Grace Davie skriver på et mer spesifikt og mindre generelt nivå enn ”Den samfunnsskapte virkelighet” befinner seg – i alle fall i denne boken. Danièle Hervieu-Léger er på et mer generelt nivå enn Davie, men ikke så generelt som B & L.

INTRODUKSJON

Introduksjonen handler om Europa. Det er det fokusbegrepet hos Davie. Hva skal man egentlig gripe fatt i om man vil gi et bilde av Europa – for å forstå samtidens religion og religiøsitet der? En viktig setning for hele perspektivet hos Davie: ”It [Europa] is not a prototype of global religiosity”. Det vil si, det er ikke slik, at vi skal tenke i en utvikling der Europa ligger fremst, altså slik at vi kan forvente at det som har skjedd i Europa etter hvert vil skje overalt. Europa har sine egne forutsetninger i sin historie av konstellasjoner mellom folkegrupper, stater, nasjoner, etc. – hver med sitt arbeidsliv, sin økonomi, sine institusjoner, sin politikk, sine ”religioner”, etc. Det fins likheter i Europa, noe europeisk . Men det fins også dype ulikheter innenfor korte avstander i Europa, de er like karakteristisk europeisk.

Kapittel I : Den europeiske profilen

Det Davie her skriver, er lett tilgjengelig, fordi hun tematiserer samfunnsvirkeligheten slik vi alle har lært det av journalistene i massemediene. Der er det noen gitte størrelser vi alle må gå ut fra, og som det så gjelder å se samspillet i. Det er ”"staten", det er "kirken", og det er "religiøse minoriteter", det vil si, grupper av folk som representerer det vi kjenner som ”verdensreligioner. Hvordan ser dagens Europa ut, ut fra det?

Som alltid er det to innfallsvinkler:

· en systematisk, det vil si, profilen på konstellasjonene mellom disse gitte faktorene,

· en historisk, hva er forhistorien til disse gitte faktorene?

Hva gjør Europa enhetlig (homogent)?

Hva gjør Europa mangfoldig (heterogent)?

· De strukturelle rammene

Hvilke gitte nasjonalstater har vi i Europa? Kan vi regionalisere dem, slik at enkelte områder av Europa kan tillegges sin egen profil? For eksempel Øst-Europa, Vest-Europa, det katolske, det protestantiske, det ortodokse…? Eller, det latinske, det germanske, det slaviske…?

Kunne vi beskrevet Europa uten å gjøre oss avhengige av gitte nasjonalstater og kirker i denne beskrivelsen?

*Merk: I de to tabellene dreier seg helt typisk for gjengs sosiologi om religiøs atferd (behaviour = kirkegang) og religiøse holdninger (attitudes = overfor kristne læresetninger).

[Jf. artikkelen av Otto Hauglin, basert på "Rapport fra Nærby)]

· De religiøse minoritetene

Hvilke gitte minoriteter har vi i Europa, kategorisert etter religion (såkalt "verdensreligion")?

Men hva er egentlig det viktigste? Det er det beste religionssosiologiske spørsmålet:

· Hvilket land (samfunn) de kommer fra? Alle samfunn er historisk betingede størrelser.

· Hvilken kultur de har? Alle kulturer er historisk betinget, til og med av klima og topografi.

· Hvilken "verdensreligion" det dreier seg om? Kan religion behandles for seg som "noe" a-historisk?

Hvordan har europeerne, eller europeiske folkegrupper, gjennom historien og fram til i dag, som lærdom av historien, reagert på sine egne minoriteter? Folk, individer og grupper, som trodde annerledes, tenkte annerledes, gjorde annerledes, blant sine egne?

· Kirke og stat

"Myndighetene", det er stadig vekk et sentralt, og gitt, begrep i norsk allmenn (medie-) orientering. Europa har hatt, og har fortsatt generelt to ”myndigheter: den politiske (staten) og den religiøse (kirken). Europeisk historie er stort sett er skrevet som historien om elitene politikere og presteskap, og uten særlig interesse for allmuen. Slik holder medienes journalister fortsatt på. De utvider kanskje med de intellektuelle, den gruppen de selv tilhører. Det som tematiseres blir politiske avgjørelser, kirkens holdning, minoritetenes situasjon (immigrantgruppers situasjon).

Hvordan folks virkelighetsorientering og religiøsitet i sin alminnelighet er, blir ikke tematisert.

Ja, hvordan er egentlig den såkalte "nyreligiøsiteten"?

· Økumenikk – kirkene i fellesskap?

Hvordan er hovedlinjene i kristendommens historie i Europa?

De siste 500 årene har splittingen i og stridighetene mellom ”kirker og trossamfunn” vært det religiøse hovedtemaet i Europa. Derfor, sentralt i Europa på 1900-tallet, var samarbeid og fred mellom ”kirker og trossamfunn”, nemlig økumenikk . Dette arbeidet går videre i Europa, samtidig som et nytt problem har gjort seg gjeldende, nemlig det med såkalte ”religiøse minoriteter”, som følge av den siste immigrasjonsbølgen.

*Merk : I Trondheim sommeren 2003 var den første Conference of European Churches overhodet i Norge. Dette er en konferanse av protestanter og ortodokse bare. For første gang i historien var den ortodokse kirken representert i Norge som mer enn "overhoder" eller "minoritetsmenigheter". Protestantismen er en avlegger av den katolske. Da kristendommen ble innført i Norge, var splittelsen mellom østkirken og vestkirken en realitet. Den ortodokse – østkirkelige, greske og slaviske – forståelsen av kristendommen er i praksis forblitt ukjent i Norge.