Gustav Erik Gullikstad Karlsaune

2014

Peter L. Berger

The Sacred Canopy

Religion, samfunn og virkelighet

Avsnittsliste Kp. 4 Religion og fremmedgjøring

Vi har her fokus på den subjektive siden i dialektikken mellom individ og samfunn

Fremmedgjøring ® falsk bevissthet ® ond tro

AVSNITTSLISTE

1. Sum av kp. 1: om eksternalisering /objektivering/internalisering

2. "Samfunn er et produkt av kollektiv menneskelig aktivitet".

"sosial-virkelighet" versus "natur-virkelighet": "henrettelse" versus "dødsulykke"

3. Samfunnets (sosialvirkelighetens) felles språk og meningssystem gir "institusjoner" og "roller" status som objektiv realitet, de blir deler av "den sosiale verden" som om den var en ytre virkelighet lik naturen. Misoppfatningene: kultur = natur, samfunn = natur.

4. (a) objektivering innebærer produksjonen av en reell sosial verden som et ytre faktum

for individene i den, gjennom disse individenes (sosialformede) egenbevissthet.

(b) "dobbeltbevisstheten" i individet: I and me (G.H. Mead): homo duplex (Durkheim?)

– internaliseringen fører med seg "selv-objektivering".

5. "Indre konversasjon": jeg ó meg og den "ytre konfrontasjon":

Jeg og samfunnet - "jeg og "samvittighetens stemme"

6. Menneskets egne handlinger som deler av den ytre sosialverden, tilhører dermed en annen virkelighet enn hans egen (fremmed). Verden er fremmed, men også individet blir fremmed overfor seg selv.

7. En definisjon av "alienasjon" (= fremmedgjøring):

"den ytre sosiale verden antar en faktisitet analog med naturen"

8. "Fremmedgjort": det dialektiske forholdet mellom individet og den (sosiale) verden man lever i, er gått tapt for bevisstheten à falsk bevissthet. "Tingliggjort" (= reifisert, lat. res = ting)

9. Den fremmedgjorte verden er et fenomen skapt av bevisstheten (den falske bevisstheten). Samfunnsutviklingen, om vi ser på den historisk, er fra alienasjon til (muligheten for) 'de-alienering'. *Legg merke til: Fremmedgjøring er totalt forskjellig fra anomi.

10. RELIGION: religion er nomiserings-middel (kp.2) - religion er fremmedgjørings-middel

· Religion har stadig opptrådt som en viktig form for "falsk bevissthet".

11. Det hellige er "det som er (totalt) annerledes" – sett ut fra det ordinære/det profane (jf. Rudolf Otto).

Dermed er muligheten for et samfunn å bli reifisert til en ytre verden absolutt til stede.

12. "Andre-verdener" kan ikke være objekt for empirisk vitenskapelig analyse. Om det skulle være en "annen-verden" gir det seg utslag som "denne-verdens" effekter for øvrig, nemlig i enheter av 'menings-system'. Dermed er religion tilgjengelig for analyse slik som alle andre menneskelige meningssystem.

13. "Resepten" på religiøs legitimering (kp. 2) er: overfør menneskeprodukt til fakta med ikke-humant opphav! "Religiøs fremmedgjøring" à religion og fremmedgjøring må ikke identifiseres – det er en prosess parallell til "religiøs legitimering"

14. Religion har stadig hatt tendens til å "mystifisere" (à falsifisere) for menneskets bevissthet at den sosiokulturelle verden er skapt av mennesket selv.

15. Religion mystifiserer institusjoner ved å betrakte dem som gitt (nemlig nedslag av en over-empirisk virkelighet).

16. Religion mystifiserer politiske institusjoner/maktposisjoner (på samme vis).

17. Religion mystifiserer roller (på samme vis – som super-humane).

18. Falsifisert [kollektiv] bevissthet gir individuelt: "ond tro" (fr.: mauvaise foi [Sartre]).

19. "Ond tro" skaper valgløshet: alt er uunngåelige nødvendigheter.

20."Ond tro", vil si: dialektikken mellom det sosialiserte selvet og selvet i helhet, er gått tapt.

21. Subjektiv fremmedgjøring (ond tro) er ikke det samme som "anomi'': den effektive beskyttelsen mot anomi er nettopp "subjektiv fremmedgjøring".

22. Verken falsk bevissthet eller ond tro behøver å legitimeres religiøst. Heller ikke gir

religion og religiøsitet nødvendigvis disse effektene.

23. Essensen i all fremmedgjøring er: å tillegge den menneskeproduserte verden illusjonen av det faktisk uunngåelige.

24. Forholdet mellom den menneskelige aktiviteten og den verden den produserer, er alltid dialektisk - også når dette faktum benektes (det vil si: når det ikke er bevisstgjort).

à Religionen kan skape en sosial verden (Weber) – det er ikke bare en mekanisk prosess andre veien (som i varianter av "marxisme", der religion er bare en effekt av urettferdige samfunnsforhold).

à "De-alienering" kan likeså vel legitimeres religiøst!

25. "Under evighetens synsvinkel":

Institusjoner kan bli totalt uforgjengelige, eller absolutt relative (altså det motsatte).

Maya ("sløret" i indisk religion) à Det fins en religiøs skeptisisme også overfor denne verdens beskaffenhet.

26. Mystikk (som religions-variant) gir samme relativiserende skepsiseffekt overfor det

dennesidige à de-alienering.

27. Den bibelske tradisjonen er de-alienerende (human-reduserende). Religiøs anarkisme.

28. Som "institusjoner", så "rollene" som de innebærer; med et religiøst utgangspunkt kan de også humaniseres og dermed avsløres.

29. Religionen er tvetydig, den opptrer i historien både som:

"verdens-vedlikeholdende" (konservativ), og som "verdens-rystende" (revolusjonær).

Jf. Webers sosiologiske sosio-religiøse roller: Presten vs Profeten