Untitled Document

Så lenge det har bodd mennesker i Norge har man tatt i bruk de ressurser og materialer som man har funnet i sitt nærmiljø. I Norge har trematerialet vært en viktig ressurs, og det har vært flittig brukt i hverdagen til å lage redskap, våpen, hus - og båt konstruksjoner. Og en av Norges største kulturskatter som er bevart fra fortiden er rester etter de norske vikingskipene, som de gir et utmerket bilde av Norges lange og sterke tradisjonen innen trebåtbygge kunsten.

Som kommunikasjonsmiddel har båten spilt en stor rolle og vært et sentralt punkt i forbindelse med frakt av mennesker, dyr og varer opp igjennom hele historie. Men kunnskapen om norske og europeiske båter og skip generelt har på mange felt vært marginal; det som har gitt forskerne forståelse og viten om fortidens båt konstruksjoner er funnet ved arkeologiske utgravninger bl.a. i graver og ved offerfunn. Takket være det miljøet båtene ble lagt i, som myrer og tjern har mye blitt bevart til den dag i dag. I denne oppgaven vil det bli gjort et viss antall utvalg av forskjellige båttyper, ut i fra funn som er gjort. Tidsmessig vil vi i korte trekk vise eksempler fra steinalderen til 1900-tallet. Og det vil bli gitt eksempler på teknologiske nyvinner, som har skjedd som har hatt stor betydning for båtutviklingen.

Rundt om i verden har det utviklet seg en rekke ulike båttyper, ut i fra det materialet som mennesker har hatt tilgjengelig; men de første menneskene i det nordlige Europa tok i bruk tømmerstokker som de uthulte ved hjelp av ild. Med tiden lærte mennesker å lage bordplanker som de festet sammen. (1) Det ble også produsert skinnbåter hvor rammeverket ble laget av tre. (2)

Fra bronsealderen i Norge finnes det en rekke med helleristninger som illustrerer motiver av båter og skip i ulike størrelser og fasonger, flere helleristningsfelt i Skiens området bl.a. fra Tufte feltet, viser avbildninger av båter og skip som gjenspeiler likheter med

virkelige funn som Hjortspringbåten fra Als i Danmark som er datert til 3-400-tallet; funnet forteller at det ikke ble brukt metaller, men bordene i båten ble sydd sammen med snorer og tettet med harpiks, det var trolig slike båter som mot slutten av bronsealderen var på vei til Sør-Norge med bronse. (4)

Et annet funn fra Danmark er av den berømte Nydambåten fra Søderjylland, som er et offerfunn fra 2-400-tallet, forskere regner med at folk langs norske kysten også tok i bruk denne båttypen, som gjenspeil seg på enkelte helleristningsfelt. (5)

I den norske merovingertiden (560-800) er det gjort et funn i Nord-Kvaløy i Troms, som også kan illustrere modeller av båter som kanskje ferdet på havet i merovingertiden. (6) Det var typisk i denne tiden at man begrave sine døde i såkalte båtgraver, det har blitt funnet titalls båter og båtdeler i Norge. Funnene har vært til stor hjelp og gitt forskerne kunnskap og forståelse av fortidens båtkonstruksjoner. (7)

Det er bl.a. gjort et funn i Holmedal i Fjaler i Sogn og Fjordane; det fuktige jordmunnet har ført til at store deler av kjølen og treverket er intakt, båtens datering finner sted rundt 575/80. Fra Sogn og Fjordane og Hordaland har det blitt funnet 14 båter fra merovingertiden og i Namdalen er det spor etter 22 båter eller båtdeler, de er fra 5-10 m lange. (8)

Et annet stort funn er Kvalsundskipet, datert til 690/70 som er det eldste skipet i Norge hvor de fleste båtdelene er bevart. Båten er 18 m lang og er bygd i eik og furu, skroget består av stavner, bunnplanke og 8 bordganger på hver side. På styrbord side akter var det festet et stort sideror, noe som er ukjent i Norden fra eldre jernalder. Forskerne ser klare teknologiske forbedringer fra Nydambåten til Kvalsundskipet, bl.a. ser man en forsterkning på undersiden, som er et slags forstadium til en virkelig kjøl. På den måten kunne bunnen motstå større vanntrykk og det ble mulig å bygge et bredere fartøy som kunne føre seil.

Skipet er utstyrt med keiper for årer, både kjølplanken og det lange dype roret tyder på at det har hatt seilføring, men det er ingen spor av mastefeste, mast eller rigg i det som er igjen i skroget. (9)

Hele tiden har båtbyggerne eksperimentert med å skape det perfekt fartøyet, og det har til stadighet skjedd forbedringer og nyvinninger, og det ny med båtbyggingen i merovingertiden var at båtene fikk mast og dermed kunne seile. Skipene fikk også tverrbjelker i vannlinjehøyde og høyere fribord. Dermed hadde folk langs kysten hurtige farkoster som også kunne krysse åpent hav. (10) Dette var en revolusjonerende teknologisk nyvinning som la grunnlaget for vikingtidens oversjøiske ekspansjon.

De berømte vikingbåtene har altså aner langt tilbake i tiden; siden tidens gryning har det hele tiden foregått en teknologisk utvikling innen båtkonstruksjonen. Bl.a. viser Nydambåten fra Søderjylland, som var et offerfunn fra 2-400-tallet likhetstrekk med vikingbåtene, men i tiden 5-600-tallet skjer det nyvinninger og forbedringene som gjorde de skandinaviske sjømennene til en av Europas mest fryktede og sjødyktige folk på havet, når vi undersøker det skriftlige materialet fra middelalderen, beskrives ofte vikingene som sjøfarere og pirater det var p.g.a. deres overraskede angreps taktikk; de kom like fort som de dro. Det henger sammen med at båtene stakk lavt i vannet slik at de kunne gå inn på grunt vann og trekke båten opp på land. (11)

I bl.a. Snorre Sturlassons kongesaga om kong Olav Tryggvason, illustreres det hvordan båtbyggingen ble organisert f.eks av en norsk konge:

Den vinteren etter at kong Olav var kommet fra Hålogaland , lot han bygge et stort skip inn under Ladehammeren; det var mye større enn noen av de andre skipene som fantes i landet den gang. En mann som het Torberg Skavhogg bygde stavene på skipet, men det var mange andre som arbeidet på det, noen til å sette det sammen, noen til å telgje, noen til å slå søm og noen til å kjøre tømmer...Skipet var både langt og bredt, det var høyt opp til relingen og bygd av svært tømmer.

I Norden og i Norge har vi mange funn av båter og båtdeler fra 800-1000-tallet, vikingtiden er spesielt kjent for sine store skipsgraver, og så lang har det blitt funnet 120 graver, og i 30 av dem har man funnet rester etter brente lik, og gravene inneholder mye luksus varer og skjelett rester etter flere dyr som hester og hunder. (12) De mest praktfulle eks. som vi har her i landet og som er enestående Europeisk sett er; Oseberg og Gokstad-skipene.

Oseberg er ikke spesielt sjødyktig, dens formål var nok bare til å ferdes i det lokale farevannet og ikke i åpent hav. Gokstadskipet derimot som er 60-70 år yngre enn Oseberg er ett prakteksempel, og er et havgående vikingskip.

På Oseberg og Gokstad, finnes det kjøl; kjølen gav hele konstruksjonen fasthet og styrke; samtidig var den svakt buet slik at skipet stakk dypere må midten enn ved endene. Dette lettet manøvreringen og minsket påkjenningen på skroget i urolig sjø. Ytterbordene på de norske vikingbåtene var klinket til hverandre med jernnagler.

Sammen med Gokstadskipet var det begravet flere båter, bl.a. robåter er har store likhetstrekk med dagens rosjekter som brukes langs kyst-Norge. (14)

Etter vikingtiden og inne i middelalderen kom det stadig flere utenlandske skip til de norske havnene, og nå ble også Norge en del av den internasjonale skipsfarten, men den utenlandske flåten hadde utviklet bedre og nyere skip, slik at den norske flåten ble utkonkurrert. (15)

Båtbyggingen i Norge bygde videre på de gamle skipstypene fra vikingtiden, men de ble også med tiden bygget større p.g.a. økt bruk for større lasterom til varer.

Den politiske og økonomiske situasjonen etter 1350 og svartedauden ble katastrofal for Norge; nedgangstiden går utover norsk handel og skipsfart. Handelen kommer i utenlandske hender og den norske flåten blir utkonkurrert, og på kontinentet hadde det blitt utviklet nye båttyper som var funksjonelt bedre enn de nordiske båtene. Disse båtene gikk under navnet kagger eller hansakogger, fra Friesland er koggene kjent fra 700-tallet. Koggene var større og grovere enn de nordiske, det gav mere plass til varer, noe som ble svært viktig i middelalderen, da man begynte å handle mer med massevarer i Nord-Europa. Det ble gjort et funn i Bremen i 1966 av en kogg fra 13-1400-tallet, og dette funnet har gitt forskerne mer forståelse og kunnskap om denne båttypen, for forskerne hadde svært lite å gå ut i fra før. Også som krigsskip ble koggene overlegne p.g.a. den høye skipssiden; de var vanskelige å entre og fra stridsplattformen for og akter kunne krigerne skyte og kaste ned på fiendene.

Fra senmiddelalderen har vi svært få opplysninger om skip og skipsbygging i Norge; det fantes selvfølgelig en byggevirksomhet men vi vet ikke helt hvordan de så ut. Men når forskerne undersøker f.eks. en vikingbåten med en annen fra 1800-tallet så finner man klare likhetstrekk, og det vitner om en stø og urokkelig byggetradisjon gjennom flere hundre år i Norge, spesielt på Vestlandet. Noe av grunnen henger sammen med den yrkestradisjonen som fantes i Norge og som eksistert i mange generasjoner, yrker gikk fra far til sønn, og fra mester til lærling, og den viser en tradisjon uten store forandringer på mange felt. (16)

Skipene i middelalderen ble nå høyere og bredere og helt innelukket med tette dekk, skipene fikk også høyere rigg med flere råseil over hverandre og to eller flere master.

Utviklingen av skip hadde nådd et nytt punkt på 1400-tallet; da flere land satte i gang med store oversjøiske ekspedisjoner over verdenshavene, skipene på dette tidspunktet økte sin kapasitet og blitt større, sterkere og mer sjødyktig.

En av de båtene som kom til å dominere i det norske og europeiske farvannet, fra ca 1400-tallet var kravellen de kom til å dominere som handels og krigsskip. Det er uklart når og hvor de første kraveller ble bygget men forskerne antar det skjedde i Vest-Europa en gang på 1400-tallet. Kravellbyggingen, går kort ut på at bordene legges i plan, kant mot kant, i motsetning til klinkbygging hvor bordene får en vis overlapping. (17)

Det er lite trolig at det i det hele tatt ble bygget noen kraveller i Norge; norske skipsbyggere hadde ikke kunnskap om slik byggekunst. Norske båtbyggere holdt seg til klinkebåter, men de var av svært høy kvalitet, noe som flere konge brav fra 15-1600-tallet vitner om. Men det er lite informasjon å hente om hvordan disse båtene så ut i denne perioden. (18)

En engelsk kilde fra 1500-tallet forteller om ombygging fra klinke til kravell. Forskerne vet svært litt om hvordan de første kravellene ble bygget, her er kildene også veldig sparsomme.

I Nordsjøen var spesielt hollandske sildebusser i bruk helt til 1800-tallet. (19)

Konstruksjonstegninger og matematiske utregninger av f.eks. skrog kjenner vi først på 1600-tallet, da det var mer vanlig å bruke et eldre skip som forbilde, det ble tatt noen enkle mål av skroget og bygde etter den. (20)

Den industrielle revolusjonen førte med seg forandringer innenfor båtbransjen også, dampbåten kom og nye metaller som jern og stål ble tok over treet som byggemateriale. Det gjorde også til at det kunne bygges større skip; og bl.a. ble det bygget store passasjer typer og tankbåter.

Fra 1800-tallet skjer det forandringer innenfor den norske båtbransjen; gamle modeller blir forbedret og gjort større. Samtidig utvider lystbåtmarkede seg, og i starten var de av samme type som vanlige bruksbåter men med mer luksuspreg. Motoren kommer også inn på markedet, men den ble brukt i fiskeflåter, lystbåtene var da de eneste som brukte seil. (21)

På 1800-tallet har seilskip den siste store blomstringstiden, da den internasjonale handelen økte bl.a. p.g.a. emigrasjonen til USA fra Europa.

Et sentralt navn på 1900-tallet som er verdt å nevne er Colin Archer, som var en båtkonstruktør. Hans mest kjente fartøy er polarskuta ”Fram”, men i hovedsak arbeidet han med småbåter. Han konstruerte fiskeskøyter, losbåter og de første redningsskøytene. Som modeller brukte han den østlandske hvalbåten, hans båter hadde raske og robuste skrog. Og han brøt med den lange norske tradisjonen med å bygge klinkbåter og foretrakk kravell modellen. Hans modeller har i ettertiden vært forbilder for mange nye båtkonstruksjoner. Archers seiskuter har vært forbildet for bl.a. motorskøytene på Sør-Østlandet. (22)

Men klinkbyggetradisjonen lever ennå; noen av de gamle båttypene blir fremdeles produsert, med tradisjoner som ligger helt tilbake til vikingtiden. Men den eldgammle byggetradisjonen har fått en alvorlig konkurrent, nemelig plast og stål. De teknologiske nyvinninger som har skjedd i den moderne tiden har ført til klinkbyggingen ikke lenger er lønnsomt. klinkbygging brukes mest i dag til å lage småbåter.

Fotnoter

(1) Arne Emil Christensen jr. (1966) Frå vikingskip til motersnekke, Det Norske Samlaget, Oslo, s, 13f.

(2) Claus Krag (1995) "Vikingtiden og rikssamling 800-1130", s, 28 (Aschehoug Norges Historie, bind 2)

(3) Arnvid Lillehammer (1994) "Fra jeger til bonde – inntil 800e.kr". s, 71 (Aschehougs Norges Historie, bind 1)

(7) Bergljot Solberg (2000) Jernalderen i Norge: 500 før Kristus til 1030 etter Kristus , Cappelens Akademiske forlag, Oslo, s, 186.

Christensen, Aren Emil (1966) Frå vikingskip til motorsnekke , Det Norske Samlaget, Oslo.

Krag, Claus (1995) "Vikingtid og Rikssamling: 800-1130", H. Aschehoug og Co, Oslo.

Lillehammer, Arnvid (1994) "Fra jeger til Bonde – inntil 800e.kr", H. Aschehougs og Co, Oslo.

Aschehougs og Gyldendals Store Norske Leksikon, bind, 3 (1996) Kunnskapsforlaget, Oslo.

Bildeliste

s, 5, Cohat, Yves (1992) The Vikings lords of the seas, Thames and Hudson, England, s,25.

2. Vikingtiden (800-1066)

Fotnoter

Bildeliste