Enda det høres mer ut som science fiction enn et vitenskapelig faktum, var det fysikerne som først drømte om ormehull. I 1935 fant Albert Einstein og Nathan Rosen ut at den generelle relativiteten tillot eksistensen av "broer", først kalt Einstein-Rosen-broer, nå kjent som ormehull.
Disse rom-tid-tunnelene fungerte som en snarvei som knyttet sammen fjerne områder av rom-tid. Ved å reise gjennom et ormehull kunne man nå det fjerne området fortere enn lyset kunne dersom det bevegte seg gjennom vanlig rom-tid. Og som ved all reising fortere enn lyset, kunne ormehull være en mulighet for det.

Inntil nylig mente teoretikerne at ormehull bare kunne eksistere i svært kort tid, og hvis man prøvde i gå inn i det ville man komme inn i en singularitet. Men nye utregninger viser at en virkelig velutviklet sivilisasjon vil kunne få ormehullene til å fungere. Ved å bruke noe fysikerne kaller "eksotisk materie" som har negativ energi, ville sivilisasjonen kunne hindre ormehullet fra å kollapse på seg selv. Bra stoff for science fiction, men det kan kanskje bli mulig en gang i fremtida.