1. Vær lydig mot dine foreldre, vær snill og hjelpsom mot dine søsken og kamerater.

   Hold deg selv ren, hold dine klær og sko rene og i orden, hold det ryddig og ordentlig omkring deg.

2. Utfør ditt hjemmearbeid ordentlig.

   Bli aldri borte fra skolen uten lov. Må du forsømme på grunn av sykdom og lignende, så sørg for å få sendt bud, bring meldeseddel med hjemmefra når du kommer på skolen igjen.

3. Kom tidsnok på skolen, så du ikke forstyrrer undervisningen for klassen.

   Stell deg slik at du ikke behøver å gå i gården i timen. Vis renslighet på W. C. så rommet alltid er i orden.

4. Smuss ikke til og ødelegg ikke noe ved å skjære i det eller skrive på det. Kast ikke papir, matrester, fruktskall og slikt noe fra deg hvor du står og går, men legg det i papirkassen.

   Spytt ikke på golvet. Å spytte er både stygt og smittefarlig.

5. I friminuttene skal alle barn være ute på gårdsplassen når de ikke har særskilt lov til å være inne.

   Gå ikke utenfor skoleporten uten lov.

   Skrik og skrål og voldsom leik er ikke tillatt i skolebygningen eller på gårdsplassen.

   Snøballkasting og steinkasting er forbudt.

   Still raskt og presist opp når det ringer.

   Gå pent og stille hjem når skolen er slutt.

6. Hils på skolens lærerinner og lærere når du møter dem.

   Vær korrekt og høflig mot alle mennesker.

   Ta av deg hua inne, stå ikke med hendene i lomma, svar greit, glem ikke å takke for det du får.

7. Lær trafikkreglene, og følg dem nøye. .

   Øv opp kroppen din så du fører deg pent og sikkert, i leik og idrett, i arbeid og over alt hvor du ferdes.

   Er du på et sted hvor det er trangt om plass, så reis deg og gi plass for de eldre.

8. Smak ikke tobakk eller rusdrikk.

   Sløs ikke bort sparepengene dine.

   Skaff deg aldri penger på uærlig vis, og pass deg for dårlige kamerater.

   Vær ikke seint ute om kvelden.

   Stell deg ikke slik at du får med politiet å gjøre.

   Gjør aldri noe som du ikke kan snakke med mor og far om.

9. Ødelegg ikke blomster, trær eller plantninger, men lær å gle deg over det som er vakkert.

   Vær snill og god mot dyrene.

   Hjelp den som trenger hjelp, og verg den som ikke kan verge seg selv.

10. Ta aldri for deg av det som hører andre til.

    La bær og frukt og grønnsaker i andres hager få stå i fred. Det er lumpent å ødelegge eller ta det som andre har strevd med, og som de gler seg til å ha nytte og hygge av. Alt du vil andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem.

Lærer du deg god oppførsel og er ærlig og grei, vil folk få tiltro til deg. Det vil hjelpe deg fram i verden og gjøre sitt til at du får det bra og blir tilfreds.

Ordensregler for elevene

http://www.macfusionapp.org/

http://twitter.com/fraserspeirs/statuses/855524836

At this rate, I’ll have more Exposure users than FlickrExport/Aperture users by, uh, tomorrow.

Det blir interessant å se hvordan se hvordan tallene blir i løpet av de neste ukene etterhvert som iPhone/iPod Touch-brukerene har oppdatert firmware, kjøpt nye iPhone 3G/iPod Touch med ferdigoppdatert firmware.

Samme bildet, til og med.

Så til glede for nye lesere legger vi med tigeren, som nå skal vises i Safari, Opera og Opera Mini. Firefox støtter enda ikke SVG i <img ...>.

Det første bildet er i sRGB-fargerommet, som en nok bør bruke hvis en publiseres på nett:

En annet RGB-fargerom er ProPhoto som dekker et større rom:

Forhåpentligvis vil jpeglib etterhvert støtte T.851 slik at en kan ha 16-bit som kilde for et jpeg-bilde slik at en kan bruke ProPhoto o.l. som standard fargerom.

Se ellers Color Management Support in Browsers.

Forøvrig lurer jeg litt på om det har virkning for RAW-formater i kameraer om en har valgt f.eks. sRGB eller Adobe RGB, jeg ville ha trodd at disse innstillingene kun gjelder for JPEG-filene som kameraet produserer?

Synes det er interessant at de har kalt en inder for Aslak i norsk oversettelse.

Via http://www.idi.ntnu.no/~lilleng/blog/?p=106 så ser jeg nå at Google sin oversettelsestjeneste nå kan oversette til/fra norsk².

Hva med IDI-planeten på dansk, svensk, tysk, svensk, kinesisk³, arabisk, fransk, engelsk⁴, hindi, osv. ?

Forøvrig burde google rydde opp i URI-ene sine slik at det er mulig å bruke ; istedenfor &, jmf http://www.w3.org/TR/html4/appendix/notes.html#h-B.2.2:

The URI that is constructed when a form is submitted may be used as an anchor-style link (e.g., the href attribute for the A element). Unfortunately, the use of the “&” character to separate form fields interacts with its use in SGML attribute values to delimit character entity references. For example, to use the URI "http://host/?x=1&y=2" as a linking URI, it must be written <a href="http://host/?x=1&#38;y=2"> or <a href="http://host/?x=1&amp;y=2">.

We recommend that HTTP server implementors, and in particular, CGI implementors support the use of “;” in place of “&” to save authors the trouble of escaping “&” characters in this manner.

Det er ikke noe stort problem når en bruker f.eks. Markdown siden den tar seg av slikt, men det er generelt litt irritertende når en klipper-og-limer URI-er med &.

MD5 av dagens brukerstøttepassord er «a7347ae2f379fa33cf6d9fee639a763e». Det burde hjelp litt hvis en har glemt passordet.

På ikonet for Systemprofil (System Profiler) står det følgende:

810-54-2136-1
RM-NCE-1
6319-415-1239

Er det noen som har peiling på hva det skulle bety?

Andre har lagt merke til dette tidligere. CSSEdit er forøvrig et veldig kjekt program hvis en har tenkt å redigere CSS.

Ihvertfall fram til de begynner å fylle nyhetsfeeden med søppel.

«E-mail this» & «BOOKMARK». Urk. Fyller jo opp hele skjermen på en mobil.

Årsaken er at:

http://www.idi.ntnu.no/rss/nyheter/ → HTTP/1.1 302 Found → http://rss.feedsportal.com/c/586/f/8395/index.rss.

Dagbladet (og Dagsavisen mlf) bruker altså et ekstern firma som knar rss-strømmen og putter inn visuell støy. Visuell støy som tar plass og som ikke minst er unødvendig siden de fleste nyhetslesere (dvs. program som samler div. nyhetsstrømmer) tilbyr muligheten for bokmerking o.l.

En kunna kanskje ha godtatt dette hvis feedportal hadde fikset Dagbladet sine strømmer, men nei:

http://feedvalidator.org/check?url=http://www.dagbladet.no/rss/nyheter/

Enda verre blir det når en introduserer æøå i tittelen, slik som i Økonomi-strømmen:

http://feedvalidator.org/check?url=http://www.dagbladet.no/rss/okonomi/

Vi prøver:

$$\frac{d}{\mathrm{dt}}\left[\begin{array}{c}x\\ y\\ z\end{array}\right]=\left[\begin{array}{c}10(y-x)\\ 28x-y-\mathrm{xz}\\ -\frac{8}{3}z+\mathrm{xy}\end{array}\right],\left[\begin{array}{c}x\\ y\\ z\end{array}\right]=\left[\begin{array}{c}-10\\ 10\\ 25\end{array}\right],t=0\dots 30$$

Forhåpentligvis vil Flash og tilsvarende løsninger bli etterhvert irrelevant når det nå blir i større og størtre grad mulig å bruke SVG, <video> o.l. iPhone/iPod Touch akselerere dette fra sommeren av.

Forøvrig har Opera sluppet beta 2 av Opera 9.5. Nå med veldig enkel MathML-støtte.

Følgende sjekker ut fra greina 1.1 og oppretter katalogen «ccl»:

svn co http://svn.clozure.com/publicsvn/openmcl/branches/1.1/ccl

For å bygge siste versjon trengs en tidligere versjon av OpenMCL/CCL:

ftp ftp://clozure.com/pub/testing/openmcl-darwinx8664-snapshot-070722.tar.gz
tar xzvf openmcl-darwinx8664-snapshot-070722.tar.gz \
    "ccl/dx86cl64*" \
    "ccl/darwin-x86-headers64/libc/*.cdb"

I tillegg må grensesnitt mot Cocoa i Leopard¹ hentes separat:

ftp ftp://clozure.com/pub/testing/darwinx8664-leopard-cocoa-interfaces.tar.gz
tar xzvf darwinx8664-leopard-cocoa-interfaces.tar.gz

Gå inn i katalogen «ccl» og start lisp:

cd ccl
./dx86cl64

Resultatet blir noe slikt som dette:

Welcome to OpenMCL Version 1.1-pre-070722 (DarwinX8664)!
?

Bygg:

(REBUILD-CCL :FULL T)
(quit)

Start på nytt vha ./dx86cl64 og en vil da ha:

Welcome to OpenMCL Version 1.1-r9178S (DarwinX8664)!
?

Det kan sikkert være lurt å gjenta (REBUILD-CCL :FULL T) slik at OpenMCL/CCL bygger seg selv pånytt med den siste utgaven. For å bygge Cocoa IDE kjøres:

(REQUIRE 'COCOA-APPLICATION)

OpenMCL/CCL vil avlsutte og en kan da åpne vinduet i Finder med katalogen som en står i ved hjelp av «open .»². Resultatet vil da være noe slikt:

Dette skaper problemer når en skal bygge f.eks. TeXLive/teTeX o.l. som vist http://lists.macosforge.org/pipermail/macports-tickets/2008-February/004335.html

Flytt/fjern disse katalogene.

(I Safari ≥ 3.1 og Opera 9.5 port-du-casque.svg¹, andre port-du-casque.png.)

For en god stundt siden nå så sendte jeg et et spørsmål til språkrådet, og fikk svar, om et norsk ord for bruken av feed.

Etter litt tilbakemelding så tror jeg at jeg kanskje faller ned på «strøm», f.eks. nyhetsstrøm/Atom-strøm, og i noen tilfeller f.eks. nyhetsleser (for «feed reader»). I de fleste tilfeller så vil jeg anbefale at en bruker tegnet for en istedenfor å skrive hva det er.

Forhåpentligvis vil tegnet for bli inkludert i Unicode slik at en kan bruke det som hvilket som helst tegn à la ☎, ☃, ⏦, ⎓, ⌘ osv.

Selv om jeg har lagt ut svaret tidligere så kan det kanskje være greit å lage en egen post slik at det blir generert pingback til f.eks. http://tenketing.net/2008/03/07/innmating-for-eller-feed/. Jan Hoel fra Språkrådet skrev som svar på «feed ~ innmating, fôr eller noe annet?» følgende:

Du tar opp mange beslektede spørsmål her, og de er ikke enkle å besvare. Det er vel heller ikke sikkert at kompetansen på dette området er tilstrekkelig i Språkrådet. Det jeg uten videre kan si, er at jeg håper norske teknologi- og brukermiljøer har såpass mye ork og fantasi bevart at de klarer å komme fram til og bli enige om norsk(e) betgnelse(r). Jeg er også svært skeptisk til å bruke ordene ”fôr” og ”fôre”, eller sammensetninger der de inngår, i denne sammenhengen.

Vi har substantivene altså å gjøre med de substantiviske uttrykkene ”feed / news feed” (også ”RSS feed”. ”RSS stream”, ”RSS channel”) og  ”feed reader / feed aggregator”, og dessuten verbet ”to feed”.

Det er viktig å være klar over at dette relativt nye nyhetsforsyningsfenomenet har et tilbyderperspektiv og et brukerperspektiv. For tilbyderen er det naturlig å tenke på hvordan nyhetene ”dyttes” inn i lister som brukeren kan ”få servert”. For brukeren er det mer naturlig å ha oppmerksomheten rettet mot de ferdige listene som mottas/tilbys. Dette betyr ikke at verbet ”feed” bør ha ulike norske ekvivalentbetegnelser avhengig av de to perspektivene, men at begge perspektivene må omfattes av den norske betegnelsen som blir valgt. Om vi tenker oss verbet ”å mate”, så vil det jo i den helt konkrete situasjonen verbet dekker, være noen som mater, og noe(n) som blir matet (men neppe med nyheter!). Verbet ”mate” kan derfor i prinsippet brukes i denne sammenhengen, og det avledede substantivet ”mating”, men ikke ”innmating” eller ”utmating”, for de to siste er jo retningsangivende og svarer til de to perspektivene nevnt foran. Om verbet ”mate” skal brukes i det hele tatt, er en annen sak. ”Feed reader” ville da måtte bli noe sånt som ”matingsleser” på norsk, og det tror jeg vi kan se bort fra her og nå!

Vi bør i stedet gå bakenfor den engelske betegnelsen og se hvilket begrep eller realitet som gjemmer seg bak ”(news) feed”. Vi kan vel være enige om at det dreier seg om informasjon til en ”abonnent”/mottaker om at det er noe nytt (’nyhet’ i vid forstand) på særskilte nettsider/blogger som vedkommende har angitt sin særlige interesse for, eller på hvilke som helst nettsider/blogger der på forhånd angitte egennavn, kjerneord og -uttrykk er blitt brukt. (Vi for vår del får for eksempel beskjed om alle nettsteder der blant annet ”Språkrådet” er blitt omtalt siste døgn.) Den aktuelle tjenesten dreier seg altså om en automatisk (datamaskinell) overvåking av nettsider/blogger etter nærmere angitte spesifikasjoner. Men det er mer: Resultatet av overvåkingen føres opp i lister – gjerne sortert etter spesifiserte kriterier – og sendes abonnenten/mottakeren jevnlig (for eksempel daglig). Vi kan vel si at det gis beskjed om nytt, eller at abonnenten/mottakeren varsles om nytt / det nye.

Ut fra dette vil jeg foreslå følgende betegnelser:

”(news) feed, RSS feed, RSS stream, RSS channel  = 1) ”nyhetsvarsling” (begge ”perspektiver” ivaretatt; noen varsler, og noen blir varslet), 2) ”nyhetsliste” (om man tenker på selve lista)

”to feed” (i denne sammenhengen) = ”varsle om nyheter” (naturligvis i den konteksten vi diskuterer her)

”feed reader, feed aggregator” = ”nyhetsleser” (jf. ”nettleser”)

  Noen bruker ”informasjonskanal” eller  ”(nyhets)kilde” for ”RSS feed, RSS stream, RSS channel”, men jeg mener det blir altfor generelt og intetsigende. Likeledes bruker noen ”kilde” for ”feed”, men det bærer galt av sted.

---

Her følger noe kort og opplysende fra ”söte bror”:

RSS

1. RDF Site Summary
2. Really Simple Syndication
3. Rich Site Summary

(nr 1 nyaste uttydningen, nr 3 äldsta)

XML-tillämpning som ansluter till Resource description framework (RDF) från World Wide Web Consortium; nyheter via RSS innebär att användaren får dem i kortform med några rader text och en länk till den kompletta texten; på så sätt kan senaste nytt och diskussionsinlägg på förvalda webbplatser (t.ex. tidningar, bloggar, diskussionsforum) enkelt bevakas

---

  KOPI av tidligere svar:

RSS” står for “RDF site summary” (der “RDF” står for “resource description framework”) eller for “rich site summary”. Om jeg har forstått saken rett, fins det ulike standarder for dette utgitt av W3-konsortiet.

RSS er enkel XML-dialekt for beskrivelse av metadata om vevsider, velegnet til overvåking av, varsling om og lesing av nyheter. Dialekten ble utviklet i 1997 og ble først tatt i bruk av Netscape. I dag er “RSS” vanlig navn på ulike varianter programvare av denne typen, gjerne gratis.

Det dreier seg om en automatisk nettjeneste, gjerne nyhetsovervåking med varsling, der brukeren med e-post mottar oppdaterte overskrifter eller sammendrag fra aviser og tidsskrifter, med klikkbare lenker til fullversjonen av materialet.

“RSS-feed” oppfattes av mange som det samme som “news feed”. Betegnelsene viser til en hel prosess. Hele prosessen blir av noen kalt “syndikering”, men det betyr lite for de fleste. Jeg har også sett betegnelsen “nyhetsmating”.

Ved forsøk på å gi teknikken eller metoden norsk betegnelse blir det ofte lagt vekt på den delprosessen som selve overføringen utgjør. Det snakkes da om “nyhetskanal” (ev. med “RSS” i parentes etter), “RSS-kanal”, “syndikeringskanal”.

Om “nyhetskanal” skal brukes sammen med “abonnere”, blir uttrykket “abonnere på nyhetskanalen til X” mangetydig, det kan jo i og for seg også være radio eller tv. Man kan kanskje si “abonnere på RSS-kanalen til X”, men da er det mange som vil klage på “TBF”-en (dvs. trebokstaversforkortelsen)”RSS”, som de aller, aller fleste ikke vet hva innebærer. Selv syns jeg “nyhetsovervåking(stjeneste)” er ganske dekkende. Da kunne man uttrykke sammenhengen slik: “abonnere på nyhetsovervåkingen til X”.

“Nyhetsmating” er og blir et rart ord som man bør unngå. Vanligvis mater man jo noen, og ikke “nyheter”! Det burde derfor i så fall hete “nyhetsutmating” (fra “mate ut”). Det blir imidlertid ganske tungt. “Nyhetsvarsling” dekker det som faktisk skjer, forutsetter forutgående overvåking av nyheter og er det beste forslaget jeg kan gi, altså “abonnere på nyhetsvarsling fra X”.

Open the MathML-file lorentz.mml. In my Firefox it will look like this:

Select some of the text and the brackets, [ ], around the arrays grows to the correct size:

Btw, the latest builds of Opera (mine is 9.50 Beta Build 4729) have some support for MathML using some CSS-tricks. But unfortunately it doesn look very nice:

And again, as a comparison, this is how I think it should look like:

Browsers like Opera and Firefox, and hopefully some day Safari/WebKit, do ha a long way to go, but at least they try.

Som nevnt i forbifarten tidligere om Apple Grapher så hadde det vært kjekt om f.eks. Safari hadde støtte for MathML. Tidligere ville jeg ha trodd at det ikke ville ha vært spesielt sannsynslig siden en for å kunne vise MathML i praksis har vært nødt til å bruke XHTML¹.

Situasjonen ser kanskje ut til at det bedrer seg, eller i det minste gjør det mer attraktivt og lage støtte for i webbrowsere slik som WebKit. Med utgangspunkt i «Design-By-Attrition» på Sam Rubys intertwingly og endel tidligere tidligere diskusjoner, har man startet en reell diskusjon hos W3 om å utvide HTML5 til kanskje inkludere støtte for utvidelser, konkret støtte SVG og MathML. Diskusjonen starter i mars public-html/2008Mar og fortsetter i april public-html/2008Apr. Og sannelig, de har klart å få inn MathML og SVG i nåværende fortslag til HTML5. Det ser og ut til at man har vært klar på å gjøre det mulig å inkludere MathML i SVG og motsatt.

En kunne en kanskje håpe at noen studenter henger seg på Jacques Distler tips om å bruke Google’s SoC2008 til utvikle støtte for MathML i WebKit. Se ellers Google Summer of Code 2008 WebKit Projectidéer.

Apropos MathML så kan en da begynne å se på verktøy for å genere slik. MathML er, hva skal man si, ordrik slik at det ikke er så praktisk å skrive direkte. Da kan det være kjekt å bruke verktøy slik som itex2MML.

Hvis vi tar utgangspunkt i LaTeX-snutten som Apple Grapher produserte tidligere vha. «Kopier LaTeX-utrykk»:

\frac{d}{dt}\left[ \begin{array}{c} x \\ y \\ z \end{array}
\right]=\left[ \begin{array}{c} 10\left( y-x \right) \\ 28x-y-xz \\
-\frac{8}{3}z+xy \end{array} \right],\; \left[ \begin{array}{c} x \\ y
\\ z \end{array} \right]=\left[ \begin{array}{c} -10 \\ 10 \\ 25
\end{array} \right],\; t=0…30

og med det samme forsøker å gjøre den litt mer leselig:

\frac{d}{dt} \left[ \begin{array}{c}
    x \\
    y \\
    z
\end{array} \right]
=
\left[ \begin{array}{c}
    10 \left( y-x \right) \\
    28x-y-xz \\
    -\frac{8}{3}z+xy
\end{array} \right]
,\;
\left[ \begin{array}{c}
    x \\
    y \\
    z
\end{array} \right]
=
\left[ \begin{array}{c}
    -10 \\
    10 \\
    25
\end{array} \right]
,\;
t=0…30

Det ikke ser ut til at itex2MML støtter \begin{array}{[…]}[…]\end{array} men kun bruker \array{[…]}. Hvorfor vet jeg ikke, det bør kanskje regnes som en mangel? Med det samme kan det være lurt å erstatte Unicode … med \ldots:

\frac{d}{dt}
\left[ \array{
       x \\
       y \\
       z
} \right]
=
\left[ \array{
       10 \left( y-x \right) \\
       28x-y-xz \\
       -\frac{8}{3}z+xy
} \right]
,\;
\left[ \array{
       x \\
       y \\
       z
} \right]
=
\left[ \array{
       -10 \\
       10 \\
       25
} \right]
,\;
t = 0 \ldots 30

Ut av dette kommer MathML som bruker «entities» slik som − og …. «Character entnties» er noe gammelerik har funnet på, så vi erstatter dem med numeriske «entities». Det hadde vært kjekt om itex2MML gjorde dette selv, eller helst brukte Unicode.

Resultatet skal vises som MathML (fra en <object>-referanse) for de som har f.eks. Firefox² (versjon 3 ser ut til å funke bedre enn 2), de fleste andre browsere vil vise en PNG som er generert av LaTeX³:

(lorentz.mml (alt. som tekst lorentz.txt) / lorentz-latex.png)

Med støtte for MathML i HTML5 kan utseende enklere på ligningene manipuleres vha. CSS og ikke minst en kan sikkert lage noe interaktivt vha. Javascript o.l.

<object>-løsningen som er brukt over vil sannsynligvis strippes av slikt som Planet Venus og i endel feedlesere, noe som fører til at en ikke ser MathML selv om leseren har støtte for det. På linje med at Planet Mars⁴ kan ta ut innholdet fra en SVG-object og putte inne i XHTML så kunne det ha vært kjekt å gjøre det samme for MathML. På lengre sikt kan en like greit alltid putte MathML inne i HTML5.

Kort fortalt så kan en nå i Safari 3.1 skrive følgende:

<video src="video.m4v" controls>
    Flashgreier o.l. eller bare en lenke
    til videoen kan plasseres her.
</video>

Den eneste videoen jeg hadde på harddisken var en gammel video som hjalp til med å rippe² for Anders Christensen. Videoen er av Arne Sølvberg med studenter³ som i 1982 demonstrerer noen programmer på en PERQ. Jeg synes den er fin som veldig enkel demonstrasjon på <video>-elementet:

I den sammenhengen så er det litt tragisk at NRK snubler litt når de innfører NRK Nett-TV med Silverlight. Jeg kan skjønne at de midlertidig gjør dette siden NRK har investert og solgt lillefingeren til det de nå bruker. Men nå er det endel akivitet fra browserutviklerene⁴ sin side til å få til noe ok mht. video/audio og web. Forhåpentligvis vil NRK delta aktivt med utviklingene av HTML5 og komme med tilbakemelding om eventuelle feil og mangler. De vil og forhåpentligvis delta aktivt med utvikling/finansiering av åpne verktøy for RTSP/RTP, slik at de kanskje kan erstatte de lite fleksible verktøyene de nå bruker med noe som gjør ting lettere for dem og for oss som eventuelt titte og lytte på det NRK produsere.

Jeg ha tenkt meg at noen finanserte f.eks. en mod_rtsp e.l. til Apache. mod_ftp er greit nok, men det finnes endel ftp-tjenere og ikke så mange gode RTSP-tjenere.

>

• Microformat detection for contacts and calendar events.

Jeg la merke til det når jeg leste http://planet.intertwingly.net/¹ og fikk følgende:

Legg merke til knappene nederst i venstre hjørne.

Kanskje noe for http://www.idi.ntnu.no/news/events.php, http://abakus.no/event//http://abakus.no/news/, http://online.ntnu.no/event/ mfl.?

I serien LaTeX-greier jeg for lenge siden snublet over, så har vi kommet til problemet med enkelt kunne beskjære B5 fra et A4-ark. B5 er ofte det formatet en bruker når en skal lage en bok, kanskje spesielt relevant ved NTNU er doktoravhandlinger og kanskje master/hovedfagsoppgaver.

Sleng på b5paper istedenfor a4paper:

\documentclass[b5paper]{article}
[…]
\usepackage{hyperref}
[…]

Husk hyperref, som nevnt tidligere, slik at pdftex generer riktig geometri på PDF-fila. Problemet er at det vil være veldig vanskelig å finne skrivere som har B5-papir, slik at resultatet er en utskrift som blir skalert/beskjært litt på måfå. For å unngå det vil en ha en PDF i A4-format, med beskjæringsmerker for B5. Til det kan en bruke pakken crop.sty slik:

\documentclass[b5paper]{article}
[…]
\usepackage[a4,center,frame]{crop}
[…]

Når PDF-fila skal sendes til «trykking» så kan det være lurt å sjekke om de vil ha ting sentrert eller f.eks. opp i venstre hjørne og hvilke beskjæringsmerker som en vil ha. cross og frame berører B5-sidene og er noe f.eks. ikke vil ha på alle sidene fordi en da kan risikere at de havner innenfor når sidene blir beskjært. Det kan lønnse seg å skumlese crop.pdf.

Eks på B5, B5 på A4 med center& frame og tilslutt B5 plassert i øverste venstre hjørne uten merker (\usepackage[a4]{crop}) på A4:

Ifølge http://yr.no/ vil det i morgen tidlig være −12 ℃ ≈ 10 ℉ ≈ 261 K i Trondheim.

Hm, selvsagt er det og et eget minustegn − (8722/MINUS SIGN).

Tegnet av Thomas Schwagmeier.

(via kottke.org og Strange Maps)

En SVG-utgave av disse kartene hadde vært kjekt, NASA.¹

(Normalt skal bildet over være tiger.svg eller tiger.svgz, men hvis browseren ikke støtter SVG i <img> så skal tiger.png brukes. Det ser ut til at Opera 9.5b1 dessverre ser ut til å bruke PNG-utgave, selv om tiger.svgz er mindre enn tiger.png.)

En må huske på å sette Apache-konfigurasjonen (.htaccess hvis det er lov) til:

AddType image/svg+xml .svg
AddType image/svg+xml svgz
AddEncoding gzip .svgz
AddCharset UTF-8 .svg
AddCharset UTF-8 .svgz

Hvis en ønsker å tilby f.eks. en PNG-fil som erstatning for SVG til browsere som ikke støtter det så kan en bruke;

Options +MultiViews

og kun referere til tiger hvis tiger.svg/tiger.svgz og tiger.png finnes i samme katalog. Et problem er at valget av korrekt blir bassert på størrelsen, ikke på hva som gir beste kvalitet. Er det noen som vet hvordan en kan justere verdiene for qs når en bruker MultiViews?

Forøvrig ser det ut til at Safari har endel bugs når det kommer til SVG i IMG, men der får jeg ta en annen gang.

Fra gammelt av var det epsfig en brukte for å inkludere grafikk, eller mer spesifikt EPS. De siste ti årene eller noe slikt er det meningen at en helst skal bruke en av pakkene graphics eller graphicx.

\documentclass[a4paper]{article}
[…]
\usepackage{graphics}

eller

\documentclass[a4paper]{article}
[…]
\usepackage{graphicx}

Forskjellen mellom de to er at graphics gjør ting «riktig», men kanskje litt tungvindt. Hvis en f.eks. ønsker at et bilde er skalert til bredden av teksten så vil forskjellen være:

\usepackage{graphics}
[…]
\resizebox{\columnwidth}{!}{
    \includegraphics{Cummings-electric-carriage.png}}

mot graphicx:

\usepackage{graphicx}
[…]
\includegraphics[width=\columnwidth]{Cummings-electric-carriage.png}

Det står mer om forskjellen mellom disse to i grfguide.pdf. I eksemplene framover vil jeg velge å bruke graphicx.

Som nevnt tidligere så er det noen veldig praktiske fordelen med å bruke pdfTeX som generer PDF direkte fra LaTeX, bl.a. Microtype. Men et av problemene er at en ikke lenger kan bruke EPS direkte som figurer. Det skaper litt problemer hvis en f.eks. har brukt psfrag til å erstatte vanlig tekst med f.eks. TeX-basert matte i en EPS. En får og problemer hvis en har brukt pstricks. Generelt, hvis en har brukt fancy PostScript i kombinasjon med LaTeX så er ikke det like enkelt lenger når en bruker pdfTeX.

Siden de fleste vektorprogrammer nå kan generere PDF så er ikke lenger det så stort problem, og forøvrig ser kanskje pgf-pakken vel så praktisk ut som pstricks. Les ellers håndboka til «The Tik Z and PGF Packages» (pgfmanual.pdf) for eksempler.

Bare for å avslutte LaTeX-eksempelene som bruker artikkelen om Cummings’s elektriske vogn/bil så legger vi til:

\begin{figure}[h!]
\includegraphics[width=\columnwidth]{Cummings-electric-carriage.png}
\caption{The Cummings electric carriage.}
\end{figure}

som vil produsere følgene med forrige eksempel uten bilde til sammenligning:

• Added the --acls (-A) option to preserve Access Control Lists.This is an improved version of the prior patch that was available, and it even supports OS X ACLs. If you need to have backward compatibility with old, ACL-patched versions of rsync, apply the acls.diff file from the patches dir.

• Added the --xattrs (-X) option to preserve extended attributes. This is an improved version of the prior patch that was available, and it even supports OS X xattrs (which includes their resource fork data). If you need to have backward compatibility with old, xattr-patched versions of rsync, apply the xattrs.diff file from the patches dir.

• Added the --fake-super option that allows a non-super user to preserve all attributes of a file by using a special extended-attribute idiom. It even supports the storing of foreign ACL data on your backup server. There is also an analogous “fake super” parameter for an rsync daemon.

Hvis det funker så betyr det at rsync kan brukes til sync av innholdet fra f.eks. Mac OS X eller andre OS som bruker «extended attributes» og ACL. Hvis «fake super» funker så vil en og kunne gjøre rsync fra f.eks. Mac OS X til en UFS-disk e.l. Jeg vet ikke om rsync støtter Microsoft NTFS sin Alternate Data Streams (ADS) eller ACL. Må få testet dette de nærmeste dagen.

Rsync 3.0.0 ligger i MacPorts.

Jeg er på utkikk etter en norsk ord for «feed/feeds» som brukes f.eks. i forbindelse med «feeds» fra diverse nettaviser, weblogger osv. Disse kan da leses i en «feed reader» istendefor å lese enkeltsider i en nettleser/webleser. «feed reader» kalles også for en «feed aggregator». «feed» kalles og for «news feed».

Ofte blir disse kalt «RSS» i norske aviser, selv om den offisielle standarden nå heter «The Atom Syndication Format» http://ietf.org/rfc/rfc4287.txt, eller bare «Atom feed». Det finnes grafiske ikoner http://www.feedicons.com/ som bla. brukes i Firefox og på flere nettsteder for å indikere at en kan klikke på de for å få nettsidens «feed».

Atomformatet introduseres som:

1. Introduction

Atom is an XML-based document format that describes lists of related information known as “feeds”. Feeds are composed of a number of items, known as “entries”, each with an extensible set of attached metadata. For example, each entry has a title.

The primary use case that Atom addresses is the syndication of Web content such as weblogs and news headlines to Web sites as well as directly to user agents.

Google ser ut til å ha bestemt seg for at «feed» på norsk kan kalles innmating, slik som disse tilfeldige eksemplene viser:

• http://news.google.no/intl/no_no/news_feed_terms.html

• http://www.google.com/support/accounts/bin/answer.py?hl=no&answer=54464 (norsk)

• http://www.google.com/support/accounts/bin/answer.py?hl=en&answer=54464 (engelsk)

• http://www.google.com/support/calendar/bin/answer.py?hl=no&answer=52384 (norsk)

• http://www.google.com/support/calendar/bin/answer.py?hl=en&answer=52384 (engelsk)

Fra ordboka har en:

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=innmating

som gir:

innmating

~mating f1 el. m1 det å mate inn i maskin e l automatisk i- av tømmer (på sagbruket) / i- av data i en datamaskin

Skal man da si «en innmating»/«innmatingen»/«ei innmating»/«innmatinga» for substantivet «feed», kanskje og «nyhetsinnmatingen»/«nyheitsinnmatinga»? Alt. bruke fôr (siden det blir kortere?) og datafôr, nyhetsfôr, datafôrleser?

Hva foreslår Språkrådet som et godt norsk ord? Eller skal vi forsette å bruke feed til det etterhvert får en norsk skrivemåte «fid» e.l.?

I ettertid ser jeg bl.a. at Drupal Norge har hatt en avstemming, http://drupalnorge.no/innlegg/avstemning/innlegg-687, om hva de skal bruke. Jeg vil si at «kilde» og «kanal» ikke er gode alternativer.

Eller har en jo ordet «fôr» og verbet «å fôre» som i følge ordboka er:

http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=f%F4r

fôr n1 (norr fóðr, trol besl med *_føde_)

mat til husdyr kraftf- / fôrporsjon to f- om dagen

fôre v1 el. v2 (norr fóðra)

forsyne med stoff, opplysninger vi er blitt f-t med stoff om forurensning / f- en datamaskin med opplysninger