Jeg ser likevel at du i eksempelet ditt ikke behøver dette. Hva er trikset?

Jeg har installert MacTex og brker texShop.

Eksempel:

\documentclass[a4paper,norsk,11pt,twoside]{article} \usepackage[T1]{fontenc} \usepackage{textcomp} \usepackage[utf8]{inputenc} \usepackage[norsk]{babel} \usepackage {graphicx}

\author {k} \title {kk} \date {\today}

\begin {document} \maketitle

{\aa} funker men ikke å.

\end {document}

får da feilmelding

hahaha

Tror absolutt planet.idi kunne hatt et større nedslagsfelt om den var tilgjengelig på flere språk – finnes det noe statistikk som forteller hvor leserne kommer fra?

Forhåpentligvis vil fontsituasjonen bli enda bedre når http://www.aip.org/stixfonts/ slippes en gang i løpet av året.

Det er egentlig på høy tid at MathML begynner å fungere i vanlige browsere.

http://feedparser.googlecode.com/svn/trunk/www/docs/microformats.html

Vi har aldeles ikke solgt lillefingeren. Tvertimot er vi svært interessert i å finne løsninger som gjør at så mange som mulig kan se og bruke innholdet vårt. ved å bruke H.264 i vår nye nett-tv vil man kunne se video fra NRK på omtrent alt som finnes av enheter, fra mobiltelefoner, via bærbare spillkonsoller og iPhone, til PC/Mac/Linux og konsoller som Xbox/PS3 og Wii.

Vi kommer også til å legge ut så mye som mulig av innholdet av vårt på bittorrent straks vi får rettigheter som gir oss mulighet til dette.

Vi har 50 000 klipp i vårt nett-tv og vi kan ikke konvertere alle disse til et nytt format over natta. Derfor må vi få opp et nytt nett-tv med infrastruktur bak, før vi gjør den jobben.

Silverlight er KUN tenkt som en midlertidig løsning for å forsøke å bedre tilbudet til Mac-brukere (som er i økning på våre sider) og til Linux-brukere. Vi vet at det ikke er optimalt men bedre enn løsning basert på WMV.

Øyvind Solstad Redaktør, NRKbeta.no

Du tar opp mange beslektede spørsmål her, og de er ikke enkle å besvare. Det er vel heller ikke sikkert at kompetansen på dette området er tilstrekkelig i Språkrådet. Det jeg uten videre kan si, er at jeg håper norske teknologi- og brukermiljøer har såpass mye ork og fantasi bevart at de klarer å komme fram til og bli enige om norsk(e) betgnelse(r). Jeg er også svært skeptisk til å bruke ordene ”fôr” og ”fôre”, eller sammensetninger der de inngår, i denne sammenhengen.

Vi har substantivene altså å gjøre med de substantiviske uttrykkene ”feed / news feed” (også ”RSS feed”. ”RSS stream”, ”RSS channel”) og  ”feed reader / feed aggregator”, og dessuten verbet ”to feed”.

Det er viktig å være klar over at dette relativt nye nyhetsforsyningsfenomenet har et tilbyderperspektiv og et brukerperspektiv. For tilbyderen er det naturlig å tenke på hvordan nyhetene ”dyttes” inn i lister som brukeren kan ”få servert”. For brukeren er det mer naturlig å ha oppmerksomheten rettet mot de ferdige listene som mottas/tilbys. Dette betyr ikke at verbet ”feed” bør ha ulike norske ekvivalentbetegnelser avhengig av de to perspektivene, men at begge perspektivene må omfattes av den norske betegnelsen som blir valgt. Om vi tenker oss verbet ”å mate”, så vil det jo i den helt konkrete situasjonen verbet dekker, være noen som mater, og noe(n) som blir matet (men neppe med nyheter!). Verbet ”mate” kan derfor i prinsippet brukes i denne sammenhengen, og det avledede substantivet ”mating”, men ikke ”innmating” eller ”utmating”, for de to siste er jo retningsangivende og svarer til de to perspektivene nevnt foran. Om verbet ”mate” skal brukes i det hele tatt, er en annen sak. ”Feed reader” ville da måtte bli noe sånt som ”matingsleser” på norsk, og det tror jeg vi kan se bort fra her og nå!

Vi bør i stedet gå bakenfor den engelske betegnelsen og se hvilket begrep eller realitet som gjemmer seg bak ”(news) feed”. Vi kan vel være enige om at det dreier seg om informasjon til en ”abonnent”/mottaker om at det er noe nytt (’nyhet’ i vid forstand) på særskilte nettsider/blogger som vedkommende har angitt sin særlige interesse for, eller på hvilke som helst nettsider/blogger der på forhånd angitte egennavn, kjerneord og -uttrykk er blitt brukt. (Vi for vår del får for eksempel beskjed om alle nettsteder der blant annet ”Språkrådet” er blitt omtalt siste døgn.) Den aktuelle tjenesten dreier seg altså om en automatisk (datamaskinell) overvåking av nettsider/blogger etter nærmere angitte spesifikasjoner. Men det er mer: Resultatet av overvåkingen føres opp i lister – gjerne sortert etter spesifiserte kriterier – og sendes abonnenten/mottakeren jevnlig (for eksempel daglig). Vi kan vel si at det gis beskjed om nytt, eller at abonnenten/mottakeren varsles om nytt / det nye.

Ut fra dette vil jeg foreslå følgende betegnelser:

”(news) feed, RSS feed, RSS stream, RSS channel  = 1) ”nyhetsvarsling” (begge ”perspektiver” ivaretatt; noen varsler, og noen blir varslet), 2) ”nyhetsliste” (om man tenker på selve lista)

”to feed” (i denne sammenhengen) = ”varsle om nyheter” (naturligvis i den konteksten vi diskuterer her)

”feed reader, feed aggregator” = ”nyhetsleser” (jf. ”nettleser”)

  Noen bruker ”informasjonskanal” eller  ”(nyhets)kilde” for ”RSS feed, RSS stream, RSS channel”, men jeg mener det blir altfor generelt og intetsigende. Likeledes bruker noen ”kilde” for ”feed”, men det bærer galt av sted.

Huh? RSS og Atom er jo to forskjellige feed-formater. RSS er mest kjent, men mange, f.eks. WordPress-blogger lager feeds i begge formater. Blogspot bruker Atom som standard, fordi Google har en stor finger med i spillet i utviklingen av Atom (om de står egenhendig bak Atom eller ikke vet jeg ikke), men de tilbyr også RSS. Så Atom og RSS er ikke andre ord for feed, de er begge feeds, av forskjellig sort.

Men selv må jeg si at jeg syns “innmating” er et et veldig dårlig ord, mye dårligere enn “kilde”. Selv foretrekker jeg å si “feed”, bl.a. fordi jeg tenker meg at det er mindre forvirrende for lite tech savvy folk, siden det da blir det samme ordet de støter på på norske og engelske sider. Ellers så syns jeg ikke “strøm”/”nyhetsstrøm” er så aller verst.

I databaseverdenen har vi strømbaserte (stream based) databasesystemer, som er databasesystemer hvor spørringene går lenge/evig og behandler data etterhvert som de oppstår og blir sendt ut.

I web-sammenheng tror jeg “strøm” er et fint ord: Nyhetsstrøm, bildestrøm, bloggstrøm (selv om jeg misliker ordet blogg), RSS-strøm og Atom-strøm (som ikke har noe med thorium å gjøre).