5 thoughts on “feed ~ innmating, fôr eller noe annet?”

1. Pingback: tenketing.net » Innmating, fôr eller feed?

2. Spennende innlegg, Aslak – takk for at du har sendt inn. Som du ser postet jeg også en “kommentar” til diskusjonen. Hadde vært bra med et norsk ord.

   Reply ↓

3. I radioamatørverdenen brukes feed i “feed point” og “feed line/cable”. På norsk oversettes dette med matepunkt og matekabel. Man mater noe (f.eks. en antenne) med et signal. Jeg har også sett fødepunkt, men det høres rart ut i mitt øre.

   I databaseverdenen har vi strømbaserte (stream based) databasesystemer, som er databasesystemer hvor spørringene går lenge/evig og behandler data etterhvert som de oppstår og blir sendt ut.

   I web-sammenheng tror jeg “strøm” er et fint ord: Nyhetsstrøm, bildestrøm, bloggstrøm (selv om jeg misliker ordet blogg), RSS-strøm og Atom-strøm (som ikke har noe med thorium å gjøre).

   Reply ↓

4. Ofte blir disse kalt «RSS» i norske aviser, selv om den offisielle standarden nå heter «The Atom Syndication Format»

   Huh? RSS og Atom er jo to forskjellige feed-formater. RSS er mest kjent, men mange, f.eks. WordPress-blogger lager feeds i begge formater. Blogspot bruker Atom som standard, fordi Google har en stor finger med i spillet i utviklingen av Atom (om de står egenhendig bak Atom eller ikke vet jeg ikke), men de tilbyr også RSS. Så Atom og RSS er ikke andre ord for feed, de er begge feeds, av forskjellig sort.

   Men selv må jeg si at jeg syns “innmating” er et et veldig dårlig ord, mye dårligere enn “kilde”. Selv foretrekker jeg å si “feed”, bl.a. fordi jeg tenker meg at det er mindre forvirrende for lite tech savvy folk, siden det da blir det samme ordet de støter på på norske og engelske sider. Ellers så syns jeg ikke “strøm”/”nyhetsstrøm” er så aller verst.

   Reply ↓

5. Jeg fikk følgende svar for noen dager siden fra fra Språkrådets Jan Hoel (tusen takk for det):

   Du tar opp mange beslektede spørsmål her, og de er ikke enkle å besvare. Det er vel heller ikke sikkert at kompetansen på dette området er tilstrekkelig i Språkrådet. Det jeg uten videre kan si, er at jeg håper norske teknologi- og brukermiljøer har såpass mye ork og fantasi bevart at de klarer å komme fram til og bli enige om norsk(e) betgnelse(r). Jeg er også svært skeptisk til å bruke ordene ”fôr” og ”fôre”, eller sammensetninger der de inngår, i denne sammenhengen.

   Vi har substantivene altså å gjøre med de substantiviske uttrykkene ”feed / news feed” (også ”RSS feed”. ”RSS stream”, ”RSS channel”) og  ”feed reader / feed aggregator”, og dessuten verbet ”to feed”.

   Det er viktig å være klar over at dette relativt nye nyhetsforsyningsfenomenet har et tilbyderperspektiv og et brukerperspektiv. For tilbyderen er det naturlig å tenke på hvordan nyhetene ”dyttes” inn i lister som brukeren kan ”få servert”. For brukeren er det mer naturlig å ha oppmerksomheten rettet mot de ferdige listene som mottas/tilbys. Dette betyr ikke at verbet ”feed” bør ha ulike norske ekvivalentbetegnelser avhengig av de to perspektivene, men at begge perspektivene må omfattes av den norske betegnelsen som blir valgt. Om vi tenker oss verbet ”å mate”, så vil det jo i den helt konkrete situasjonen verbet dekker, være noen som mater, og noe(n) som blir matet (men neppe med nyheter!). Verbet ”mate” kan derfor i prinsippet brukes i denne sammenhengen, og det avledede substantivet ”mating”, men ikke ”innmating” eller ”utmating”, for de to siste er jo retningsangivende og svarer til de to perspektivene nevnt foran. Om verbet ”mate” skal brukes i det hele tatt, er en annen sak. ”Feed reader” ville da måtte bli noe sånt som ”matingsleser” på norsk, og det tror jeg vi kan se bort fra her og nå!

   Vi bør i stedet gå bakenfor den engelske betegnelsen og se hvilket begrep eller realitet som gjemmer seg bak ”(news) feed”. Vi kan vel være enige om at det dreier seg om informasjon til en ”abonnent”/mottaker om at det er noe nytt (’nyhet’ i vid forstand) på særskilte nettsider/blogger som vedkommende har angitt sin særlige interesse for, eller på hvilke som helst nettsider/blogger der på forhånd angitte egennavn, kjerneord og -uttrykk er blitt brukt. (Vi for vår del får for eksempel beskjed om alle nettsteder der blant annet ”Språkrådet” er blitt omtalt siste døgn.) Den aktuelle tjenesten dreier seg altså om en automatisk (datamaskinell) overvåking av nettsider/blogger etter nærmere angitte spesifikasjoner. Men det er mer: Resultatet av overvåkingen føres opp i lister – gjerne sortert etter spesifiserte kriterier – og sendes abonnenten/mottakeren jevnlig (for eksempel daglig). Vi kan vel si at det gis beskjed om nytt, eller at abonnenten/mottakeren varsles om nytt / det nye.

   Ut fra dette vil jeg foreslå følgende betegnelser:

   ”(news) feed, RSS feed, RSS stream, RSS channel  = 1) ”nyhetsvarsling” (begge ”perspektiver” ivaretatt; noen varsler, og noen blir varslet), 2) ”nyhetsliste” (om man tenker på selve lista)

   ”to feed” (i denne sammenhengen) = ”varsle om nyheter” (naturligvis i den konteksten vi diskuterer her)

   ”feed reader, feed aggregator” = ”nyhetsleser” (jf. ”nettleser”)

     Noen bruker ”informasjonskanal” eller  ”(nyhets)kilde” for ”RSS feed, RSS stream, RSS channel”, men jeg mener det blir altfor generelt og intetsigende. Likeledes bruker noen ”kilde” for ”feed”, men det bærer galt av sted.

   Reply ↓