Fredag kveld hadde klatregruppa en liten fest for oss som har jobbet frivillig i klatrehallen det siste året. Det foregikk hjemme hos Chris og Marcelle, som bor nesten midt i skogen, der de både har badestamp, bålplass og et svært nytt hus med flere stuer.
Vi ble alle bedt om å ta med oss klatrebilder og -filmer fra turer vi har vært på, og særlig jeg ble bedt om å ta med slike bilder fra Norge. Så viste det seg at jeg var den eneste som hadde tatt med noe...

Etter å ha kokt kaffe på bålet (noe ingen her visste var mulig; de trodde man enten måtte ha kaffetrakter eller bruke pulverkaffe) gikk vi inn og satte på prosjektoren, der jeg viste oversiktskart og bilder fra sportsklatring på Hell (Steinar sine bilder, takk til ham!), tradklatring i Lofoten, alpinklatring og toppturer i Hurrungane, isklatring på Oppdal og i Trondheim, og toppturer på Sunnmøre og i Oppdalsområdet (Håkons bilder, takk til ham!), dette var bare noen få eksempler. Så nå er det stor fare for at Norge blir invadert av Canada i løpet av de neste årene...

Jeg droppet badestampen pga litt trøbbel med en blodsukkersensor, men det ble mye bålkaffe og historier. En super kveld!


Lørdag dro jeg til Welsford sammen med Chris, for å ta bilder av andre klatrere (siden vi begge er "handikappet" i øyeblikket). Ettersom jeg glemte kameraet i bilen og vi ikke fant noen å ta bilder av, ble det istedet handikap-klatring.

Jeg ledet "It's a way of life", nå omdøpt til "It's a cripple's life" (5.4 G), og Chris ledet "Waterwalk" som nå har fått det nye navnet "Cripplecrack" (5.8 G). Kameraet lå altså i bilen, så ingen får se de morsomme bildene av meg i stive fjellstøvler eller Chris med en kort og teipet pekefinger. Historien om hvordan han kappet den er forresten her, og bildene av fingeren hans er her.


Med det samme jeg er inne på bilder - på langfredag (for 2,5 uker siden) var jeg ute på årets definitivt siste isklatretur. Jeg glemte å skrive historien her, men kort fortalt var det ting som tydet på at hele iskorridoren var i ferd med å klappe sammen og vi rømte derfor hjem etter å ha gjort to kjappe bestigninger. Bildene er her. Merk, dette var kun 6 dager etter forrige tur, da det ennå var bikkjekaldt (20 minus), tørrsnø og masse is... Sesongen tok brått slutt!