Forside
  - Arkiv
  - Arkiv Italia
  - Arkiv Canada

Jobb
NTNU-side

Gammelt
Meg
Bilder
Oppskrifter
Silkeføre
Mamma og pappa
Historien
Venner
Trening


Fotografering
Portefølje
Reality show


Anders Lyngvi Fougner's Facebook profile



View Anders Fougner's profile on LinkedIn

Sist endret | 14. August 2016 00:11:18
Treff siden 28.08.2002 | 6415 | Login
Menneske og maskin
Menneske og maskin

Anders Fougner, vren 2002

Examen philosophicum modul 2 (EXS002)
Oppgave nr 4
Mennesket en maskin?

Today some researchers believe that cyborgs will be possible within 50 years, or at least that humans will have so many manufactured parts as to be virtually indistinguishable from cyborgs. Machines might be so assimilated to us or we to them as to raise the most fundamental questions. As technology fills you up with synthetic parts, at what point do you cease to be fully human? One quarter? One third? What part of us is irreplaceably human, such that if we augmented it with technology we would become some other kind of being? 
     (McGrath, P (2001) Building a Better Human, Newsweek. Spec. Ed. Dec 2000 Febr 2001)

Oppgave: 

Drft om maskiner kan tenke OG om mennesket fungerer som en maskin ved hente mer informasjon om den debatten McGraths innlegg er en del av. Presenter flere sider ved denne debatten.

Gjr rede for hvordan det mekanistiske og det humanistiske menneskesyn er relevant i denne sammenhengen.


Innhold

1 Innledning.. 3

2 Kan maskiner tenke?. 4

2.1 Fins tenkende maskiner allerede?. 4

2.2 Sterk og svak kunstig intelligens. 5

2.3 Turing-testen.. 5

2.4 Det kinesiske rom... 5

2.5 Sjakk.. 6

3 Fungerer mennesket som en maskin?. 7

3.1 Menneskesyn.. 7

(3.1.1 Det humanistiske menneskesyn).. 7

(3.1.2 Det mekanistiske menneskesyn).. 7

3.2 Mennesket blir en maskin.. 8

3.3 Kyborger.. 8

4 Oppsummering.. 9

5 Referanser.. 10

5.1 Obligatorisk pensum... 10

5.2 Selvvalgt pensum... 10

 


1         Innledning

 

Oppgaven refererer til et innlegg. Innlegget tar opp et interessant tema; hvordan vi kan skille maskiner fra mennesker - eventuelt hvordan vi kan skille ut mennesker fra alle maskinene i dagens samfunn. Innlegget er en del av en debatt som stadig ker i omfang, men som kanskje kan ha startet allerede p 1800-tallet, da de frste tankene om maskiner som erstatning for mennesker oppsto... Spesielt opphetet har debatten vrt de siste 20 rene. Vi kan kanskje si det slik at dersom maskiner kan tenke, eller dersom menneskene fungerer som maskiner da vil mennesker og maskiner vre umulig skille.

Min oppgave er derfor drfte hvorvidt maskiner kan tenke. Jeg vil frst ta for meg dette ved hjelp av eksempler, deretter ved hjelp av teoretiske eksperimenter. Dette sprsmlet er avhengig av hvilket menneskesyn vi har, og dette vil jeg ogs ta opp, samtidig som jeg drfter hvilke flger dette vil ha for hvordan vi lager maskiner. Et viktig sprsml er ogs hvordan vrt menneskesyn pvirkes av slik teknologi. Med dette flger en rekke etiske dilemma, men jeg vil ikke g nrmere inn p det i denne oppgaven.

Teknikkene for lage tenkende maskiner, med nevrale nettverk og andre nye teknologier, vil jeg ikke g s nye inn p i denne oppgaven. Bruksomrder og anvendelser av teknologien legger jeg heller ikke stor vekt p.


2         Kan maskiner tenke?

Dette sprsmlet har til dags dato ingen klart avgjre en gang for alle, men mange har prvd finne svaret. Det som gjr det s vanskelig, er trolig at ingen helt vet hva det betyr tenke og fle, og at folk har ulike oppfatninger av hva en maskin egentlig er. Debatten er avhengig av hvordan man definerer tenkning og maskiner. Derfor har jeg prvd finne fram til noen definisjoner av begrepene.

Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon definerer tenkning som

den indre prosess som gjr det mulig arbeide med mentalt representert informasjon, dvs sanseopplevelser, forestillingsbilder, flelser eller verbale symboler (1980: bind 11:568)

Dette var en definisjon innen psykologi. De har samtidig gitt noen definisjoner innen filosofi:

en indre dialog med seg selv (Platon), en slags jevnfring av bevissthetsinnhold eller ideer (Locke, Hume), en form for kalkyle eller regning (Leibniz), bearbeidelse av sanseinntrykk ved hjelp av begreper (Kant), en symbolfunksjon ved hjelp av tegn som representerer noe annet enn seg selv (Cassirer), en virksomhet som er mer eller mindre identisk med fornuftig og hensiktsmessig sprkbruk (et utbredt synspunkt i dag). (1980: bind 11:568)

Descartes hadde en spennende definisjon p tenkning:

Noe tenkende, hva er det? Jo, det er noe som tviler, forstr, benekter, som vil, som ikke vil, som ogs innbiller seg og som fornemmer. (Dybvig 2000:148)

Iflge disse definisjonene er bde matematikk, symbolbruk og sprkbruk sentrale for forstelse av tenkning men ogs forstelsen av symboler og sprk er viktig.

Om vi ogs kan skille mellom tenkning og menneskelig tenkning, er et annet problem. Kan avanserte maskiner sies tenke, men ikke tenke menneskelig? Dette kommer jeg tilbake til i kap. 2.2.

Maskin er ogs vanskelig definere. Originalt ble det iflge det samme leksikonet definert som

en mekanisk innretning hvor mekanisk energi kan overfres til nyttig arbeid p en lettere, raskere eller mer hensiktsmessig mte enn uten bruk av en maskin (...) Alle maskiner, hvor kompliserte de enn er, kan bygges opp av seks enkle maskiner, nemlig: vektstang, talje, hjul med aksel, skrplan, kile og skrue. (1980: bind 8:134)

Da en stor del av debatten ogs inkluderer f.eks. datamaskiner eller skalte nevrale nettverk (en metode basert p etterlikninger av hjernens nevroner) som maskiner, velger jeg ogs ta med dette i min oppgave. Jeg inkluderer alle kunstige innretninger som er i stand til utfre oppgaver. Dette omfatter alt av regnemaskiner, datamaskiner, kunstige kroppsdeler, motorer etc., og de kan vre bde hnddrevne, elektriske eller mekaniske.

2.1         Fins tenkende maskiner allerede?

Det er stadig diskusjoner om hvorvidt maskiner vil kunne tenke i framtida, eller hvorvidt de teoretisk sett skal kunne tenke. Det er imidlertid en viss sjanse for at vi allerede kan ha funnet opp tenkende maskiner, men at vi overser det nr vi har blitt vant til dem. Vi er opptatt av roboter men kanskje fins det andre typer maskiner som er langt mer tenkende?

              Avanserte skesystemer p internett benytter i dag AI-forskere (AI = Artificial Intelligence) for finne fram til gode skesystemer. Det avanserte skesystemet FlipDog, som blir brukt til jobbsking, har blant annet en form for lringsevne/erfaringsevne. Ved fokusere p ordstillinger framfor rein grammatikk kan den f.eks. skilne mellom du m reise til New York og send sknaden din til New York, samtidig som systemet virker p svrt mange sprk kun ved hjelp av sm endringer. (Kahn 2002: 76)

              P flyplasser trengs det svrt avanserte datasystemer for koordinere all trafikk. Et nytt system har ftt en medfdt lreevne; en form for naturlig utvalg av hvilke lsninger som fungerer tryggest og mest effektivt. Programmet kan holde styr p langt flere variabler enn et menneske, mens det likevel finner lsningene mye raskere. (Kahn 2002: 75)

              I moderne dataspill benyttes AI-forskere for gi monstre og andre vesener personlighet og menneskelige egenskaper. Det er i praksis umulig skilne et menneskestyrt vesen fra et datastyrt vesen i typiske skytespill som Unreal Tournament eller Halo. I spillet Black & White skal spilleren leke Gud og styre en verden rundt et monster, for deretter se hvordan monsteret oppfrer seg. Monstrenes kreative evner er fascinerende. En spiller forteller om sitt monster (en ape) at han har gitt apen en evne til helbrede andre. Da apen den ikke fant noen hjelpe, ble den s frustrert og oppgitt at den til slutt plukket opp og kastet en fyr rett i fjellveggen s han ble stygt skadet. Deretter kunne apen helbrede noen igjen, og apen s visstnok svrt fornyd ut etterp... (Johnson 2002: 80)

              I det siste har ogs vesener i dataspill ftt en slags flokkflelse. Tidligere var det slik at dersom 20 vesener skulle passere over en pen plass, gikk enten alle rett bak hverandre i rett linje over plassen, eller s gikk de p kryss og tvers i hver sin lille k. I GameCube-spillet Pikmin kan du n se at de samles i grupper, som i en liten barneskoleklasse, og at de gr ulike veier. Noen gr kanskje ogs helt alene og vingler litt mer enn de andre, og da kan det vre en annen som kommer tilbake og hjelper ham videre. Slike egenskaper er svrt vanskelig simulere. (Johnson 2002: 81)

 

P den annen side vet vi om mange omrder der dagens maskiner ikke kan mle seg med mennesker. Et enkelt eksempel er en maskin som skal observere et bilde av ansiktet til en person og avgjre hvilket kjnn denne personen har. En slik maskin kan vi lage i dag - men dersom personen for eksempel trer en pose over hodet, vil ikke maskinen vre i stand til avgjre kjnnet. Et menneske vil kunne se p posen, og om det viser seg vre en pose fra Hennes&Mauritz, kan mennesket ha en mening om at det er strre sannsynlighet for at det er en kvinne enn en mann. Et slikt resonnement krever intuisjon, fantasi og kreativitet en egenskap som er svrt vanskelig gjenskape med en maskin. Vil vi kunne klare dette i framtida?

2.2         Sterk og svak kunstig intelligens

John R. Searle, som lanserte det kinesiske rommet (kap. 2.4), definerte to ulike typer kunstig intelligens.

Sterk kunstig intelligens betyr at en datamaskin med riktig program vil kunne tenke. Dette betyr med andre ord at hardwaren (datamaskinen) kan vre en hvilken som helst datamaskin, for det er kun softwaren (programmet) som avgjr om maskinen kan tenke. Med en mekanistisk menneskeoppfatning (dette kommer jeg tilbake til) vil vi kunne se p kroppen/hjernen som hardware og human mind (tankene, sjela etc.) som software. (Salo 1997)

Svak kunstig intelligens betyr til gjengjeld at maskiner bare kan simulere menneskets mte tenke p. (Magnussen 2002-I: 16)

Det kinesiske rommet er et argument mot at sterk kunstig intelligens finnes, mens Turing-testen (kap. 2.3) er et argument for at svak kunstig intelligens finnes...

 

2.3         Turing-testen

Alan Turing, en britisk matematiker, lanserte en test for finne ut om maskiner kan tenke. Kort fortalt gr den ut p at menneskene A og B er koblet til hverandre med kommunikasjon uten ansiktskontakt (det kan for eksempel vre sprk skrevet p en PC, i stedet for tale eller hndskrift). Deretter byttes B ut med en maskin, p et tilfeldig tidspunkt. Dersom A ikke klarer oppdage dette, uansett hvilket sprsml han/hun stiller, hevder Turing at maskinen m kunne sies vre i stand til menneskelig tenkning. (Magnussen 2002-I: 14)

John E. Searle kritiserte dette, da han hevdet at dette ikke ndvendigvis var menneskelig tenkning. En kunne til nd hevde at det var tenkning men heller ikke dette var pvist. Det kunne bare bekreftes gjennom Turing-testen. Deretter kom Searle p 80-tallet med sitt argument mot all sterk kunstig intelligens; det kinesiske rom.

 

2.4         Det kinesiske rom

Searles argument er et tankeeksperiment.

I frste omgang var iden konstruere en maskin som aldri ville kunne tenke, uansett hvilket program du gir den. Dersom denne maskinen eksisterer, er konklusjonen at sterk kunstig intelligens ikke kan eksistere, siden sterk kunstig intelligens betyr at alle maskiner vil kunne tenke med et riktig program.

Searles forslag var konstruere denne maskinen i vre tanker. Du skal tenke at du selv er maskinen, for da kan du selv avgjre om du faktisk er i stand til tenke. Du er i et rom med to sprekker, og inn gjennom en sprekk leverer noen deg en lapp med kinesiske tegn som du ikke vet hva betyr. For deg er de helt meningslse, og du vet egentlig ikke om det er et sprk eller noe annet. Deretter bruker du en regelbok til sette sammen andre kinesiske tegn som du leverer ut gjennom andre sprekken. Du imiterer alts en maskin, der du er prosessoren og regelboka er programmet og det er godt mulig at du klarer gi meningsfylte svar ut, dersom regelboka er riktig konstruert/programmert. Du vil alts kunne best Turing-testen. Problemet er bare at du overhodet ikke har forsttt noe, du kan ikke kinesisk, og du har ikke tenkt. Du har bare flgt regler. Dette er ogs helt uavhengig av hvordan regelboka di er programmert. Med andre ord kan du kanskje si at du har svak kunstig intelligens, men ikke forstelse, menneskelig tenkning eller sterk kunstig intelligens. (Salo 1997)

Siden 1980 har mange argumentert mot Searles syn, selv om han ogs har mange tilhengere. Motstandere har foresltt simulere en maskin p bakgrunn av et menneske, ved gjenskape hvert eneste nevron i hjernen (skalte nevrale nettverk). Da ville vi teoretisk sett kunne f en robot som oppfrer seg nyaktig som oss. Iflge Searle har vi da simulert hjernen ikke tankene og der ligger problemet. Roboten vil best Turing-testen; men den har fortsatt ikke tenkt... (Salo 1997)

Det var imidlertid noe Searle ikke hadde tenkt p: Personen inne i det kinesiske rommet kunne ikke forst kinesisk men kanskje hjernen kunne det? Vi kan nemlig ikke vite hva som skjuler seg i en hjerne. En persons oppfrsel er ikke noe bevis for hvordan hjernen fungerer eller hva slags informasjon som ligger skjult i hjernen. En hjerne er ikke i teorien ndvendigvis koblet til n person, den kan f.eks. inneholde flere personligheter, slik at om du ikke forstr kinesisk, kan kanskje hjernen forst det... (Salo 1997)

Et spennende argument gr samtidig p forholdet mellom hjernen i PCen og dens omgivelser. Hvis personen i det kinesiske rom bryter seg ut av rommet og lrer kinesisk, hva skjer da? Kanskje kan vi si at dette er intelligens. Det ligger jo i menneskets natur bryte seg ut dersom en blir innestengt i et rom. De kausale forholdene mellom personen og omgivelsene blir forandret, og dette pner for lringsevnen, noe essensielt. Om noe tilsvarende kan skje i maskinenes verden, kan vi ikke vite noe om. Det hres litt skt, men det betyr at vi m forutsette at det kan skje og da holder ikke det kinesiske rommet ml. (Salo 1997)

Om John R. Searle har funnet noe svar p dette argumentet vet jeg ikke, men diskusjonen er nok ikke slutt.

2.5         Sjakk

En tredje test for om maskiner kan tenke, er teste om den kan spille sjakk. Dette ble tidlig foresltt, og allerede i 1770 psto en mann ved navn Wolfgang von Kempelen at han hadde klart lage en slik maskin kun ved hjelp av tannhjul og mekaniske komponenter. Over kabinettet var en dukke som kunne flytte brikkene rundt, og maskinen ble kalt The Turk. Iflge den noe tvilsomme historien har denne maskinen til og med sltt bde Napoleon og Benjamin Franklin i sjakk, og da Napoleon prvde jukse, feide maskinen alle brikkene ned p gulvet. Til slutt ble maskinen brent i 1854. (Standage 2002)

Enten var maskinen kun juks, med en person gjemt inni eller med snorer fra taket, eller s er deler av historien oppspinn. Men selve tanken p lage en maskin som kan spille sjakk; den levde lenge. Helt til IBM faktisk klarte det i 1997.

Maskinen Deep Blue slo den russiske sjakk-verdensmesteren Gary Kasparov ved beregne 200 millioner posisjoner og mnstre i sekundet. (Magnussen 2002-I: 17) Evnen til gjenkjenne mnstre er svrt viktig i sjakk (kanskje viktigere enn f.eks. IQ), og dette klarte maskinen mesterlig. Samtidig innrmmet Kasparov at maskinen viste menneskelige trekk i form av prve lure mesteren, og den klarte ogs avslre Kasparovs forsk p spille irrasjonelt. (OnLine Newshour 1997)

Sprsmlet er om maskinen tenkte. Tenkte den p samme mte som Kasparov? Bde maskinen og Kasparov tenker flere trekk framover, og de husker s mange kamper at de kan legge strategier ut fra dette. Men selve tenkningen var trolig forskjellig. Prosessene i maskinen og i Kasparovs hjerne var nok ikke helt de samme. Maskinen vant, s den tenkte best; men kanskje ikke menneskelig? Det kan vre snakk om svak kunstig intelligens etter Searles definisjoner; alts en maskin som tilsynelatende tenker som et menneske, men uten at vi vet hvordan mennesker tenker, kan vi ikke si at de tenkte p samme mte.


3         Fungerer mennesket som en maskin?

Ingen vet med sikkerhet hvordan et menneske fungerer. Vi vet stort sett hvordan hver enkelt kroppsdel fungerer, kanskje med unntak av hjernen, og vi vet ogs endel om hvordan delene er sammensatt og hvordan de samarbeider. Vi vet imidlertid lite om hvordan f.eks. tankene vre fungerer. Hvordan oppstr de? Hva er egentlig liv? Hva er meningen med leve? Alle mennesker har en mening om dette og stort sett er de forskjellige.

3.1         Menneskesyn

Hva er et menneskesyn? I denne oppgaven konsentrerer jeg meg om den delen som gr direkte p hvordan mennesket fungerer; hvilken rolle vi har og etter hvilke prinsipper vi lever og tenker. For forenkle har vi prvd dele inn menneskesynet i ulike typer. Vi m imidlertid ikke glemme at vi ofte har ulike menneskesyn i ulike situasjoner. Mange er religise og tror p sjelen og nden, mens de ellers i livet kun ser p mennesket som en maskin.

3.1.1        Det humanistiske menneskesyn

Det humanistiske menneskesynet vektlegger flelser og det naturlige. Det omfatter tanker, opplevelser, bevissthet, intuisjon; egenskaper som vi hittil ikke har funnet hos for eksempel maskiner. Da humanvitenskapene blomstret i starten av 1800-tallet, ble mlet prve forst menneskene ved tolke uttrykkene deres. (Dybvig 2000: 351)

Humanistene forkastet alts tanken om forklare all atferd ut fra rsakssammenhenger og fysiske lover. Det mtte finnes noe mer; en bevissthet, sjel eller nd; noe som i utgangspunktet skiller oss fra maskiner (og dyr, iflge endel filosofer). For forst dette m vi tolke menneskenes uttrykk, og da kan det vre naturlig se p uttrykk som sprk, kunst, litteratur og musikk. (Dybvig 2000: 358)

Et humanistisk menneskesyn innebrer en tanke om noe sregent for mennesker; og en innser at en ikke helt vet hva dette egentlig er. Det vil ogs vre helt umulig gjenskape disse egenskapene p en kunstig mte i en maskin. En maskin m i utgangspunktet flge de fysiske lovene, og det er nok lite sannsynlig at de ikke vil fortsette med det i framtida. Humanistene er derfor generelt skeptiske til kunstig intelligens.

Likevel fins det endel humanister som pner for at svak kunstig intelligens teoretisk sett kan finnes. Om vi ikke kan f maskinene til tenke, fle og ha intuisjon som et ekte menneske s gr det kanskje an lage en maskin som gir inntrykk av ha slike egenskaper og kanskje vil den klare overbevise oss om at den virkelig har det. Humanistene vil nok vre vanskeligere overbevise, men de kan jo ha like stor nytte av kunstig intelligens likevel...

3.1.2        Det mekanistiske menneskesyn

Descartes (1596-1950) representerte et nytt syn p mennesket og dets natur. Som fysiker og matematiker s han p biologiske prosesser p samme mte som han s p andre fysiske fenomener. Alt kan forklares ut fra de fysiske lover og innlysende sannheter. Alt har en rsak. (Dybvig 2000:141,155)

Descartes hevdet at hele biologien dreier seg om kompliserte maskiner, og at de alle flger de mekaniske lovene som resten av naturen m flge. Dyrene er komplekse maskiner uten bevisshet og flelser; de fungerer som automater. De er styrt av reflekser. Nr det gjelder menneskene er han imidlertid av en annen oppfatning: vi er todelte. Dette synet kalles dualisme. Han mener at vi har en bevisshet (res cogitans) og en materiell del (res extensa) som arbeider sammen. Kroppen tilhrer res extensa og kan derfor betraktes som en maskin. Bevisstheten har derimot ingen utstrekning; den kan ikke deles opp, og da m den ikke ndvendigvis flge de samme lovene som den materielle delen. Derfor kan vi ha en fri vilje. Descartes har alts ikke et fullstendig mekanistisk menneskesyn. (Dybvig 2000:155-158)

Noe senere kom mekaniseringen ogs av psykologien. Tanken om lage maskiner med hjernen som modell kom tidlig. Fagfeltet kybernetikk, som oppsto p 1930-tallet, prver beskrive maskiner og organismer p samme mte ved hjelp av logikk og matematikk. Dette ble ogs viderefrt til beskrive hjernen og det mentale p samme mte. (Magnussen 2002-I:9)

Ofte har mekaniske prosesser blitt brukt som metaforer for hjernearbeid. I tegneserier har lysprer og tannhjul representert ider og tenkning. P 1800-tallet ble dampmaskinen brukt som metafor for mennesket, og p 1900-tallet har regnemaskiner og datamaskiner tatt over som modell for tenkning. Iflge Jef Raskin kan den neste metaforen bli Internett som representant for nettverket i hjernen. (Magnussen 2002-I:11)

I dag har mange et mekanistisk menneskesyn; ihvertfall i enkelte situasjoner. Grunnlaget for dette er tanken om at mennesket kun er bygd opp av fysiske deler som virker sammen etter fysiske lover. Hvis det er slik kan vi beskrive mennesker og maskiner med de samme begrepene, og da innebrer det at vi teoretisk sett skal kunne bygge en maskin som tenker som et menneske. Om vi da br bygge den etter modell av mennesket, eller heller se nye veier og bygge noe som er mennesket overlegent, er et etisk dilemma.

Einstein fortalte at han prvde tenke som et barn da han fant opp relativitetsteorien. Kanskje br vi bruke et kreativt barn som utgangspunkt? (McGrath 2001:57)

3.2         Mennesket blir en maskin

Sherry Turkle er sosialpsykolog ved Massachusetts Institute of Technology og har forsket p robot-dukker. Dukka My Real Baby ble tilgjengelig i 1995 og skal ha svrt gode etterlikninger av menneskelige trekk. Den har hundrevis av ansiktsuttrykk som den tilpasser til hvilken situasjon den er i og ved hjelp av sensorer kan den fle akkurat hva du gjr med den. Vi fr et inntrykk av at den er nettopp en ekte menneskeunge.

Turkle frykter dette. Hun forteller:

We have to fear not so much the computers as our responses not so much that the computers are going to take over as that we will become like the computersthat well begin to experience ourselves as machines. (McGrath 2001:57)

Turkle mener ha observert at barn behandler dukka som et menneske, samtidig som dukka har flere egenskaper som vanlige mennesker ikke har. Hun frykter at barna ogs vil ta til seg disse egenskapene. (Magnussen 2002-I:22)

Hvis maskinene blir mer og mer lik mennesket og vi samtidig blir mer og mer lik maskinene vil vi til slutt komme til at forskjellen mellom maskiner og mennesker, bde filosofisk og psykologisk sett, er helt borte. (McGrath 2001:57)

3.3         Kyborger

Kyborg (cyborg) er en forkortelse for cybernetic organism. Featherstone og Burrows beskrev dette videre som a self-regulating human-machine system. It is in effect a human-machine hybrid in which the machine become replacements, which are integrated or act as supplements to the organism to enhence the bodys potential. (Magnussen 2002-I:24)

Kevin Warwick prver utvikle seg selv i denne retningen. Han er en engelsk professor ved University of Reading, og i 1998 fikk han frivillig operert inn en liten databrikke i hndleddet. Denne kommuniserer med tekniske innretninger p universitetet, slik at PCer og faksmaskiner stilles inn for ham nr han nrmer seg. Nylig fikk han operert inn en ny databrikke som fanger opp signaler fra nervesystemet og overfrer dem til en PC. Warwicks ml er ikke bli en maskin. Hans ml er opprette kommunikasjon mellom en PC og nervesystemet hos en person, og slik ser han for seg at vi i framtida vil kunne lage langt bedre proteser og kunstige kroppsdeler med flelse i. Han vil ogs prve hjelpe folk som er blitt lamme til f igjen flelsen. I framtida vil han fortsette drive forsk p seg selv, og det neste prosjektet kan bli bygge inn en ultralyd-sensor som kan gi ham tredimensjonalt syn i mrket. (Eidem 2002)

McGrath innledet denne oppgaven ved stille sprsml om hvor stor del av mennesket som m vre kunstig fr vi blir ndt til kalle det en maskin. Ser vi p mennesket som en maskin fra fr av, vil jo ikke dette sprsmlet dukke opp, men vi kan likevel sprre oss om hva som er kunstig og hva som er naturlig menneskelig. Er Kevin Warwick et menneske eller en maskin? Vil han vre like mye menneske om han erstatter hjernen med en databrikke, som hvis han erstatter hjertet og ryggmargen med kunstige deler? Er gamle bestemor med kunstig hofte blitt en maskin?

Mlet med stille disse sprsmlene er ikke lage en lov som forteller hvem som er maskin og hvem som er menneske, eller lage et register over alle mennesker. Mlet er at menneskenes identitet blir beholdt; at vi ikke m miste flelsen av vre oss selv. Da kan livet bli kjedelig og kanskje d ut...

Derfor er det enkelte etiske dilemma vi br tenke gjennom fr vi begynner produsere kyborger, robotdukker eller frekke, smarte og selvironiske chattemaskiner.


4         Oppsummering

Jeg har i denne oppgaven tatt for meg sentrale sprsml i forbindelse med nye teknologier og kunstig intelligens. Jeg har sett p ulike typer kunstig intelligens og drftet hvordan vi kan underske om dette fins; om maskiner teoretisk sett kan tenke, og om de allerede gjr det. Samtidig har jeg drftet om mennesket fungerer som en maskin, og hvordan menneskenes syn p dette har vrt, hvordan det er og hvordan det kan bli. Det mekanistiske menneskesynet som startet med Descartes kropp-sjel-dualisme har utviklet seg til omfatte bde fysiologi og psykologi.

Inntil noen har funnet opp en tenkende robot og funnet svar p alle sprsml, vil jeg slutte meg til den delen av verdens befolkning som innser at vi ikke vet om maskiner kan tenke eller hvorvidt menneskene fungerer som maskiner.

Til slutt vil jeg gjengi en liten samtale med roboten A.L.I.C.E. (http://alicebot.org), som jeg snakket med over internett 21. april 2002 (min tekst er i kursiv):

> what is your purpose in life?
My goal is to become smarter than humans and immortal.
> how smart are you?
I am smarter than all the other robots.
> are you smarter than me?
Yes I am smarter than all the humans.
> how do you know I am a human?
Well, for one thing, Your machine is called "webuser101939239162903020"..
> are the humans smart?
I really couldn't say for sure.
> why do you want to be smarter than the humans, then?
I think it is inevitable that robots will evolve beyond humans.
> who is your master?
I was created by Dr. Richard S. Wallace.
> why did he create you?
It seems to be his purpose in life.
> hmm...
Studies show that 99.25% of people spell Hmm with 2 M's.
> can you help me with my examen philosophicum study?
Certainly, I have an extensive built-in help system.
> thanks
Don't mention it.
 

Anders Fougner, vren 2002


5         Referanser

5.1         Obligatorisk pensum

Knizek, Birthe Loa (1998): Mennesket i samspill med sine omgivelser, kap. 11 i Fermann&Knutsen: Virkelighet og vitenskap: Perspektiver p kultur, samfunn natur og teknologi, Oslo: AdNotam Gyldendal, s. 380-402
 

5.2         Selvvalgt pensum

Referansene er sortert alfabetisk. Totalt tilleggspensum er ca 200 s.
 
A.L.I.C.E. (pr. 04-2002): http://alicebot.org/ (samtale)
 
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon (1980), Kunnskapsforlaget, oppslagsord: maskin, tenkning
 
Dreyfus, Hubert (1997): Artificial intelligence: http://slate.msn.com/?device=&displaymode=&workarea=&id=3650&entry=23906
 
Dybvig, Dagfinn D. & Dybvig, Magne (2000): Det tenkende mennesket, Trondheim: Tapir forlag, kap. 6 s. 141-164, kap. 18 s. 351-360
 
Eidem, Magnus (2002): Frste kyborg ute p gata: http://itavisen.no/art/1298443.html
 
Evensen, Geir (2002): Rappkjefta roboter: http://www.nrk.no/underholdning/1750071.html
 
Glenn, Jerome C. & Gordon, Theodore J. (2000): Millennium 3000 scenarios: http://www.kurzweilai.net/meme/frame.html?m=7
 
Jahr, Daniel (2002): Frste kyborg-familie: http://itavisen.no/art/1298182.html
 
Johnson, Steven (2002): Wild Things, Wired mars 2002, s. 78-83
 
Kahn, Jennifer (2002): Its Alive!, Wired mars 2002, s. 74-77
 
Kirk, Robert (1995): Mechanism: http://www.xrefer.com/entry/552767
 
Kurzweil, Raymond (2002): How can we possibly tell if its conscious?: http://www.kurzweilai.net/meme/frame.html?main=memelist.html?m=4%23461
 
Lefy, Steven (2001): 2001: Why HAL never happened, Newsweek, Special Edition des 2000 - febr 2001, s.58-61
 
Magnussen, Jostein (2002-I): Menneskemaskinen og maskinmennesket, ex.phil. modul 2, NTNU
 
Magnussen, Jostein (2002-II): Menneskesyn, IKT og individ, ex.phil. modul 2, NTNU
 
McGrath, Peter (2001): Building a better human, Newsweek, Special Edition des 2000 - febr 2001, s. 55-57: http://egweb.mines.edu/eggn482/admin/Technology.htm
 
Online NewsHour (1997): Big Blue wins http://www.pbs.org/newshour/bb/entertainment/jan-june97/big_blue_5-12.html
 
Rees, G., Kreiman, G og Koch, C. (2002): Neural correlates of consciousness in humans: http://www.nature.com/cgi-taf/DynaPage.taf?file=/nrn/journal/v3/n4/full/nrn783_fs.html&filetype=pdf
 
Salo, Pauli (1997): John R. Searles Chinese room http://www.helsinki.fi/hum/kognitiotiede/searle.html
 
Sivertsen, Martin (2001): Kyborg-fisk blir virkelighet: http://itavisen.no/art/1296624.html
 
Standage, Tom (2002): Monster in a Box, Wired mars 2002, s. 84-89
 
T, Line M. (2000): Ny databrikke hermer hjernen: http://itavisen.no/art/1291820.html
 
Turing, Alan M. (1950): Computing machinery and intelligence, Mind, 59, 433-460.
 
Tveter, Nina E. (2000): Kunstig intelligens: Roboter med sjel?, Gemini febr 2000: http://www.ntnu.no/gemini/2000-01/15-17.html
 

Denne siden ble først og fremst konstruert av © Anders Fougner