Wow!

Sist endret | 28. October 2008 15:42:40
Treff siden 28.08.2002 | 75434 | Login

Nyheter

Back in business - onsdag 25. januar 2012 (kl 17:53) av anderfo

Jeg er tilbake på beina etter noen uker på krykker og med influensa. Hele jula og starten av januar gikk med til å ligge på sofaen med rennende nese, sår hals og strakt kne. Tildels i sofaen hos mamma og pappa; til dels i sofaen på hytta, og tilslutt i min egen sofa.

Nå er jeg i opptrening, og framgangen er ihvertfall tilstede. Etter et par uker med sykling på min nyinnkjøpte Tacx sykkelrulle, litt øvelser hos Moholt fysioterapi og tre skiturer i Bymarka, kan jeg nå snart bevege meg som normalt og håper å komme skikkelig igang med både skiturer, toppturer og klatring.

I dag har jeg forresten sendt inn en STOR reviewartikkel (også kalt "oversiktsartikkel", for de som er opptatt av å holde liv i det norske språket) til IEEE Transactions on Neural Systems and Rehabilitation Engineering; samme tidsskrift som forrige tidsskriftartikkel. Vi har lagt svært mye arbeid i denne og har blitt veldig fornøyd, så vi er veldig spent på hvordan den blir mottatt...
Spennende tider!

Råttent kne - lørdag 5. november 2011 (kl 17:55) av anderfo

Nok en gang har menisken i mitt venstre kne sagt takk for seg, og derfor har jeg knapt trent de siste 6 ukene. Nå har jeg endelig tatt MR-bilder og fått konstatert at det var en rift i menisken som gav meg smertene, og jeg blir satt opp for operasjon i løpet av desember.

Jeg opererte menisken første gang i november 2001, etter å ha vært på en lang løpetur i Estenstadmarka og ha avsluttet med litt gamping med leggkrampe på asfalt ned til Moholt. Da jeg kom ut av dusjen klarte jeg ikke å bøye kneet. Jeg fikk beskjed om at det var ni måneders ventetid på sykehuset, men jeg hadde betalt utvidet skiskytterlisens og klarte meg derfor med en måneds ventetid på Rosenborgklinikken. Operasjonen gikk fint - men jeg gikk på krykker i over 8 uker. Dermed gikk den sesongen i vasken.

Andre gang var i mars 2005, da kneet låste seg mens jeg satt på toget fra Grenoble til Geneve. Hjemturen ble litt strevsom, med hinking over tre flyplasser. Denne gangen var kneet låst i bøyd posisjon, noe som regnes som akutt, og jeg fikk derfor bare noen få dagers ventetid før operasjon. Flaks! Nok en gang ble det flere uker på krykker og resten av skisesongen gikk i vasken.

Nå var det altså på tide å skade seg igjen, og kneet begynte å gjøre vondt mens jeg sto og ventet på pappa under en løpetur på Jervfjellet. Kneet er imidlertid ikke helt låst, så jeg klarer f.eks. å sykle, men å gå i nedoverbakke er vondt. Forhåpentligvis trenger jeg ikke mange uker på krykker denne gangen!

Kaldt & vått - lørdag 15. oktober 2011 (kl 2:51) av anderfo

Forrige helg ble brukt til en ganske så kald og våt padletur i Sømåa.

Sømåa er ei lita elv som renner ut i Isteren, litt sørvest for Femunden. Vi var 6 personer som skulle på tur med to kanoer og to små "pack-rafts". Turen vår startet helt øverst i elva, der den renner ut fra Langsjøen, og planen var å padle ned elva helt til Isteren, en tur på rundt 12 km med (ifølge beskrivelsen) to-tre partier med litt vanskelige stryk der man kan vurdere å slepe kanoene.

For å være på den sikre siden pakket vi med oss en god del varme klær og utstyr i vanntette poser. Det viktigste som kamera, telefon, sovepose etc la vi i såkalte "tørrbager" som er spesiallagd for turer i vått miljø, mens resten ble lagt i svartsekker inni en vanlig bag eller sekk.

Den første lille biten av turen var veldig rolig og idyllisk:

Da vi hadde passert det første lille stryket og dette viste seg å være et langvarig stryk, var det for seint å stoppe. Og kanoen ble vanskelig å manøvrere da vi gikk på den ene store steinen etter den andre og kanoen havna på tvers - plutselig var den fylt med vann! Kelly som satt foran i kanoen havna raskt i vannet og la på svøm, mens jeg hoppa ut av kanoen og landa tørrskodd (!) på en svær stein. Kanoen ble liggende fast oppstrøms i forhold til steinen, med åpninga mot strømmen, slik at den ble bortimot umulig å rikke på.
All bagasjen var bundet fast i kanoen, så jeg hadde problemer med å få den løs. Den store bagen min klarte jeg etterhvert å få løs og legge opp på steinen, så den ikke ble så blaut.

Folka fra de andre farkostene kom seg i land og vandret oppover langs elva for å sjekke hvordan det sto til.
Det ble mye fikling med tauverk, og ettersom Torbjørn hadde festet teltet sitt til fortøyningstauet klarte jeg ikke å få tak i dette tauet, selv etter å ha hoppet ut i det iskalde vannet endel ganger. Løsningen ble altså at de andre kastet tau ut til meg fra land, og at jeg festet disse til kanoen for å ha noe å dra i. Det var imidlertid altfor tungt å dra, ihvertfall på den måten vi prøvde først. Vi prøvde i mange forskjellige retninger, og tilslutt fikk vi fraktet flere folk ut på steinen, først Thor og deretter Are, mens Torbjørn kom seg over på andre siden av elva for å dra i den retningen.
Kanoen kom tilslutt løs, etter at alle fire hadde blitt skikkelig våte og kanoen var halvveis knekt på midten...og det var omtrent 3-4 timer siden jeg havna i vannet første gangen.

Selv begynte jeg nå å få skikkelig høyt blodsukker, ettersom insulinpumpa hadde ligget i en vanntett pose i kanoen hele tida. Denne posen var imidlertid ikke så vanntett som jeg trodde. Selv om pumpa lå i en vanntett pose inni en vanntett pose, var begge posene oppblåst som en vannballong, og da jeg "stakk høl" på dem kom en klissvåt pumpe ut. Heldigvis funket den fortsatt! Takk til Medtronic som lager vanntette pumper - riktignok uten å garantere det.
Mitt lille Ixus-kamera er antakelig dødt. Da jeg åpnet batteriluka kom det en liten foss ut av kameraet. Inntil videre ligger det til tørk...

Heldigvis hadde jeg pakket reserverklærne i søppelsekker som viste seg å være tette - det var jammen godt å få på seg tørre klær etter mange timer i iskaldt vann!
I løpet av redningaksjonen hadde jentene (Guro og Kelly) fyrt bål, så det ble etterhvert lagd både kaffe og mat.

Soveposene lå i en annen vanntett pose som viste seg å ikke takle høyt vanntrykk i ei stri elv. Soveposen min var rett og slett klissblaut, og etter å ha hengt den til tørk ble den stivfrossen på kort tid. Det ble gjort forsøk på å tørke både klær og soveposer og liggeunderlag, uten særlig hell; det var flere minusgrader. Likevel var det ingen tvil om at det var hyggelig å sitte rundt bålet og se på nordlys og stjerneskudd i store mengder.

Natta ble kald.

Søndag morgen begynte det å snø kraftig. Noen var gira på å padle videre, hovedsakelig de som ikke hadde knekt kanoen sin, mens vi skipbrudne slepte kanoen opp til bilveien. Vi ble enige om at det var en god beslutning å ikke padle videre med denne kanoen, ettersom elva viste seg å være mye "villere" enn tidligere antatt.

Tilslutt var det bare bilturen hjem til Trondheim som gjensto. Det var meldt 8 varmegrader og regn der oppe, men med 20cm fersk nysnø ble det en frisk tur med sommerdekk. Jeg var imidlertid stuptrøtt, og pappa tilbød seg å kjøre opp fra byen med vinterdekkene mine, noe jeg takket ja til før jeg stoppet og tok en tretimers lur oppe på fjellet. Det var nok like greit, for det var skikkelig snøføre med kramsnø og en blanding av djupe spor og glattpolert snø.

Totalt sett var det altså en opplevelsesrik, lærerik, kald, våt og ikke minst hyggelig kanotur!

Bildene er produsert av Are, Torbjørn, Guro og meg (fram til kameraet døde).
Alle blinkskuddene er altså samlet her.

Trønderrock - onsdag 21. september 2011 (kl 11:54) av anderfo

Den nye klatreføreren for Trondheimsområdet har fått den fengende tittelen "TrønderROCK" og er nå endelig tilgjengelig i butikkene.

Jeg har heldigvis sluppet å skrive føreren, men jeg har fått være med som "medforfatter" og har hjulpet til med blant annet bilder, korrekturlesing og rutebeskrivelser for flere av de nye veggene i området. Boka anbefales for alle som har tenkt å klatre i Trondheim!

"Hjemmesida" er her.
Boka kan kjøpes for 300kr i de fleste klatrebutikker i strøket, f.eks. Sportsbua, Ute og VPG, og slik ser den ut:

Fredericton og Boston - onsdag 21. september 2011 (kl 11:50) av anderfo

I august/september var jeg på langtur til Canada og USA for å delta på to konferanser; Myoelectric Controls Symposium (MEC) i Fredericton og IEEE Engineering in Medicine and Biology Conference (EMBC) i Boston. Jeg presenterte en poster på MEC og holdt foredrag på EMBC. Samtidig fikk jeg besøkt gamle klatrekompiser i Fredericton, jeg var innom kollegene på UNB, og jeg fikk sett litt av Boston. Blant annet var jeg innom New England Aquarium, jeg fikk opplevd at orkanen Irene suste oppover østkysten av USA (uten å skade Boston altfor mye) og jeg fikk besøkt museet på MIT som var stilig!

Hele turen reiste jeg sammen med Øyvind (veilederen min) og vi fikk knyttet kontakter til forskere og firmaer fra hele verden. Veldig nyttig!

Bilder fra Boston-delen av turen er i kronologisk rekkefølge her og noen smakebiter følger:

Tragisk sommer - torsdag 28. juli 2011 (kl 14:26) av anderfo

Ja, da har det vært sommerferie og jeg er tilbake i jobb.

Ferien fikk en veldig trist avslutning, med terrorangrepene i Oslo og på Utøya, og hele bilturen hjem fra ferien gikk med til å lytte på nyhetssendinger på radio.

Bildene fra sommerferien, før denne tragiske hendelsen, finner dere her.

Klatresesongen har forlengst begynt... - mandag 27. juni 2011 (kl 20:46) av anderfo

...og endelig har jeg kommet litt igang med klatringa igjen.
Denne helga rakk jeg å komme meg både til Hardmoen og til Kamberget/Moldtun, og selv om klatreformen er latterlig dårlig var det flott å være ute i sola og pushe seg litt.

På bildet nedenfor kan dere, hvis dere kikker veldig nøye, se Jo som "går seg vill" og ender opp med å førstebestige en ny rute. Ruta er naturlig sikret og ligger rundt grad 7-.

Vårferie i Toscana! - torsdag 26. mai 2011 (kl 0:20) av anderfo

Stine og Håkon har i mai leid et hus i Toscana, sammen med et vennepar (Thomas og Turid). Dit ble både mamma, pappa og jeg invitert første uka i mai. Det var gøy å være tilbake i Italia selv om det bare var et par måneder siden forrige gang. Som vanlig ble jeg brukt litt som tolk i forbindelse med restaurantmenyer og butikkturer, og faktisk også i et lite matlagingskurs vi deltok på.

Vi fløy til Firenze og foretok litt sightseeing i byen før vi kjørte nedover svingete veier gjennom Toscana. Huset lå i Monterotondo Marittimo i vestkanten av regionen, cirka en halvtimes kjøring fra kysten. Landskapet der er mer skogkledd og mindre oppdyrket enn resten av Toscana, og det er veldig spredt bebyggelse. Innimellom ligger det noen varme kilder og geotermiske anlegg, og et slikt anlegg lå i landsbyen der vi bodde. En liten tur dit ble det naturligvis!
Innenfor et par timers bilkjøring fant vi også Siena og San Gimignano. Det var dermed litt av hvert å finne på i løpet av den uka vi var der. Bildene nedenfor viser noe av dette...og resten av bildene er her.

Firenze:

Monterotondo Marittimo og Massa Marittima:

Siena:

Sassetta:

Påska som ble glemt (?) - onsdag 25. mai 2011 (kl 23:58) av anderfo

Nå er det jammenmeg lenge siden påske, og ennå har jeg ikke publisert historien og bildene derfra!

Påska er ikke glemt likevel.

Palmehelga var "oppvarmingshelg" i Storlidalen, som vanlig, og med litt skiftende værforhold klarte Steffen og jeg å få til en bratt tur opp østsida av Storhaugen på våt nysnø, og en tur ned den såkalte Gjøra-renna ("Saudalen") øverst i Sunndalen. Jeg har aldri vært spesielt gira på rennekjøring, men med dårlige snøforhold og skiftende vær som setter en stopper for de spektakulære turene, kan man jo prøve seg litt likevel. Det ble en bra tur til tross for litt halvdårlig føre. Et av Steffens blinkskudd:

Da vi passerte forbi Molde (Vestnes) plukket vi opp Bård. De neste dagene ble tilbrakt på Sunnmøre, nærmere bestemt på Ørsta camping, og som vanlig var det "skitvær" som preget bygda. Det vil si en blanding av tåke, regn, skyer og vind, med noen unntak. Første dagen ble det derfor en "juksetur" i retning Veirhaldet, fra toppen av skisenteret, og vi måtte snu ettersom vi ikke kunne se noe:

Likevel fikk vi til én skikkelig tur til Slogen på et utrolig dårlig føre.
Vi tråkket oss opp fra Øye, på en fin sti gjennom skogen, og denne delen av turen var flott og behagelig. Deretter kom vi til sørpesnøen, og mine ski viste seg å være svært dårlig egnet til traversering i sørpesnø! Etter å ha glidd ut noen ganger i krattskogen ble jeg nødt til å ta skiene på ryggen og traske meg oppover i djupsnøen, skritt for skritt, i en etterhvert ganske kraftig vind. Bård og Steffen kunne lett traversere seg oppover fjellsida og måtte stoppe og vente på meg der jeg kjempet meg oppover med sørpe til over hofta. Det gikk ikke akkurat fort. Men da vi tilslutt kom oss opp til toppryggen, og møtte noen skiløpere fra Patchell-hytta som hadde tråkket spor oppover ryggen, gikk det litt lettere unna og jeg innså at vi kom til å nå toppen. Til tross for svært dårlige snøforhold og utløsning av diverse "smørskred" (treige sørpeskred som sklir nedover fjellsida) kom vi oss opp den siste hellinga (som var inntil 48 grader bratt) og fikk nyte utsikten i cirka fem minutter før uværet ankom. Vi måtte skyndte oss baklengs ned i sporene våre til slakere lende og satte igang endel snøskred for å rense fjellsida for sørpesnø før vi satte utfor... Vi sjekket naturligvis at ingen befant seg nedenfor oss, så langt vi kunne se! (Den vanlige ruta følger ryggen der vi hadde gått) Etter å ha krysset over fjellryggen fikk vi enda verre snøforhold ned mot Øye, og vi kan vel egentlig si at hele snøsida "rant" ned fra fjellet denne dagen. Ikke rart at nabofjellet heter Smørskredtind!

Siste dagen på Sunnmøre bestod av en lusketur opp til Skårasalen, der jeg også var i 2008, men i år var det ikke like bra utsikt. Likevel ble det en bra tur! Og tilslutt ble turen avsluttet med den tradisjonsrike påskediskoen på Rust i Ørsta.

Tilbake i Storlidalen ble det skikkelig finvær og påskestemning. Det ble tid til en skikkelig langtur på Kringlehøa innerst i dalen, en tur som krever ca 10km anmarsj til foten av fjellet. Der fikk vi merke at selv i fønvind og finvær kan det være hard snø i skyggesidene. Yenan, Håkon, pappa og jeg kom oss opp den bratte fjellsida og nøt utsikten, men på nedturen ble det beinhard skaresnø og vanskelig å komme seg ned! Heldigvis hadde vi med to av isøksene mine og et par stegjern, noe som ble ganske sparsomt for fire personer... Håkon hadde plaststøvler og gikk foran med ei isøks, jeg prøvde å utvide fotsporene med stegjernene, og pappa og Yenan måtte klare seg med ei isøks på deling. Det gikk fint men veldig sakte - helt til vi kom til bunnen av bakken, etter ca 400 høydemeter med inntil 40 graders helling og skareføre.

Resten av påska ble familieturer, bålkos og denslags. Alle påskebildene er samlet her!

PS. Faktisk er det ikke bare påska som har skjedd siden mars - jeg har også vært på skikjøring i Meråker og på Oppdal de siste helgene før påske. Dette innebar blant annet en god del puddersnø (i Meråker) og en god del sol (på Oppdal). Smakebiter:

Solskinnstur i Italia - onsdag 16. mars 2011 (kl 15:55) av anderfo

I forrige uke var jeg i Italia sammen med Bård og Steffen.
Vi landet i Genève tirsdag formiddag og kom oss kjapt av gårde i retning Chamonix (en times kjøring sørøstover). Etter en resultatløs shoppingrunde i steikende solskinn og mange varmegrader, og litt middag, kjørte vi gjennom Mont Blanc-tunnelen til Italia. I Courmayeur, 3km fra tunnelåpningen, var vi booket inn på hotellet Lo Scoiattolo (= "ekornet") for hele turen. Hotellet kan se litt shabby ut, det lukter ganske rart i gangene der og dusjen og tørkemulighetene er ikke av veldig høy kvalitet, men standarden er helt grei og avstanden til sentrum er kun 100m trasking. Det var det vi trengte. Courmayeur er også et sentralt sted å være, ettersom avstanden til skiområdene på begge sider av tunnelen (og dermed værskillet) er ganske kort, prisene i Italia er litt lavere enn i Frankrike og Sveits, og avstanden til skiområdene lenger ned i Aostadalen (La Thuile, Pila, Cervinia, Monte Rosa, etc) er relativt kort. Det gir muligheter for å oppsøke snø.

Den første skidagen ble tilbrakt i Courmayeur, og snøen var helt grei. Det hadde snødd endel en uke før vi ankom, men denne snøen var ganske oppkjørt, vindpåvirket og solpåvirket slik at det ble mye kjøring på is, skareføre, kuleløype og slushføre. Vi fant heldigvis litt oppkjørt puddersnø i skyggen! Dagen ble ellers veldig bra med god italiensk mat og mye sol, men (faktisk) uten solbrente neser. Vi må ha vært flinke med solkremen, eller så må det ha vært fordi vi stod innendørs i heiskø eller i gondoler mye av tida. Nedenfor er Steffen i en skyggeside.

Neste dag dro vi til Gressoney i Monte Rosa-massivet litt lenger sørøst. Der gikk det rykter om "pudderalarm" og 40cm nysnø en uke tidligere, og litt av denne snøen lå fortsatt igjen. Men på samme måte som i Courmayeur var snøen hovedsakelig blitt til is, skare eller store kuler (kuleløyper) med unntak av nordvendte skyggesider. Det ble likevel bra kjøring innimellom, og vi fant noen fjellsider med våt slush-snø som var gøy å boltre seg i. Og nok en gang ble det mye sol, mye solkrem og dessverre ingen solbrente neser. Her ser dere Bård suse nedover fjellsida og hoppe ned noen skrenter:

Etter en lang dag på farten, og en lang kveld ute, ble den tredje dagen etterhvert tilbrakt i heisene i Courmayeur igjen. Noe av dagen ble tilbrakt utstrakt i snøen, i et mislykket forsøk på å bli solbrent. Vi tok skia i hendene og trasket til en liten topp - med bra utsikt og fine muligheter til å prøve litt rennekjøring. Der viste snøen seg å være beinhard skaresnø, noe som satte en demper på motet. Det ser likevel ut som Steffen "drar på" i dette bildet, som ble ganske fint ettersom Mont Blanc ruver i bakgrunnen:

På lørdag var vi ganske slitne etter nok en lang dag, og ettersom det plutselig sprutregnet og var tjukk tåke (lavt skydekke) i Courmayeur lot vi skiene ligge og dro på sightseeing i Aosta, en halvtimes kjøring nedover i dalen. Tilbake i Courmayeur på kvelden ble det litt shopping på Bård og Steffen:

Vi hadde en mistanke om at noe av regnet hadde kommet som snø i høyden, til tross for at vi ikke kunne se snø på trærne oppe i fjellsida. Denne mistanken ble sterkere etterhvert som regnværet gikk over til snøvær utpå lørdagskvelden, og søndag morgen hadde vi endelig snø på frontruta!
Egentlig hadde vi planlagt å tilbringe den siste skidagen i Chamonix, men ettersom vi ikke var sikker på om det hadde snødd der ble vi igjen i Courmayeur. Der var det svært dårlig sikt, og det snødde ennå, men vi fant både bratte linjer med puddersnø og endel trær som kunne guide oss ned fjellsida. Vi klarte nesten å kjøre oss bort på den ene turen ned fra toppen, men vi fant tilslutt en vei ned til heisene igjen og kom oss trygt tilbake til bilen. Her er utsikten fra heisen:

Reisen ble avsluttet med litt nesten-shopping i Chamonix, og kattevask på en do på flyplassen i Genève. Da vi endelig kom fram til Gardermoen ble det en halvtimes venting på skiposene, noe som førte til at vi ikke rakk å få sjekket inn bagasjen videre til Trondheim (eller Molde, for Bård sin del) siden innsjekkingsskrankene var stengt for dagen, og at vi ikke rakk siste buss til hotellet vi var booket inn på. Dermed ble vi nødt til å finne en maxitaxi (med maxipris) og fikk en veldig kort natt før vi fløy hjem igjen.

Alt i alt, en opplevelsesrik og artig tur til Alpene!

November, desember, januar osv - mandag 31. januar 2011 (kl 11:41) av anderfo

Woops, plutselig har det gått lang tid uten noen nyheter her! Skjerpings!

Hovedinnholdet i disse månedene har vært juleferie og nyttårsfeiring i Storlidalen, flytting til ny leilighet på Othilienborg, og endel skigåing og denslags. Bilder fra leiligheten er ikke klare, men fra romjula i Storlidalen har jeg noen bilder. Jeg fikk besøk av Tomas, Paja, Chris og Emily og vi gikk noen fjellskiturer i strøket. Chris og Emily har også både bilder og historier i bloggen sin som kan være verdt å lese.

Det har også blitt testing av skiføret på Gråkallen:

Og i Storlidalen har det vært uvær: